Hva er kryptovaluta?
Kryptovaluta er virtuell eller digital valuta som er kryptert. Enkelt fortalt er kryptovaluta penger som kun finnes på internett – de har ikke noe direkte fysisk motstykke. Facebooks Credits, som da den eksisterte kunne brukes til kjøp av ulike ting i spill på Facebook, var en virtuell valuta. Bitcoin er et annet eksempel. Begge legger opp til at en veksler virkelig valuta inn i “nettpenger”. Forskjellen er at Bitcoin er kryptert, noe Facebook Credits ikke er. Krypteringen på bitcoin gjør at den kan kalles kryptovaluta. Det gjør den også sikrere, men uten at eieren av valutaen er helt fritatt for risiko.
Motivasjonen bak kryptovaluta var og er å gjøre betalinger enklere, raskere og billigere. Kryptovaluta kjennetegnes også ved at det ikke er en sentral myndighet som utsteder dem. Det bidrar til å gjøre dem populære hos de som ikke ønsker at myndighetene skal ha kontroll over hvordan pengene brukes. Disse kan være både lovlydige og kriminelle. Samtidig er det også nettopp kontroll som danner grunnlaget for hvorfor kryptovaluta potensielt kan være revolusjonerende.
Teknologien som ligger til grunn for kryptovaluta kalles blockchain. Denne sørger for at ingen transaksjoner eller avtaler kan skjules, og medfører enkelt og greit at behovet for en mellommann forsvinner.
Les også
9 ting du bør vite før du investerer i gull og sølv
Å investere i gull og sølv har i perioder gitt mange investorer god og trygg avkastning. Nå mener flere at tiden igjen er moden for å vurdere slike investeringer.
Historisk tilbakeblikk: Hvordan kom vi hit?
Ideen om en felles valuta for hele verden er ikke ny. I 1944 foreslo de verdenskjente økonomene John Maynard Keynes og E.F. Schumacher at verden skulle få en felles valuta, kalt Bancor. De to fikk imidlertid ikke gjennomslag for idéen sin.
Spoler vi tre tiår frem i tid, til 1970-tallet, finner vi den første publikasjonen om det som blant annet skulle danne grunnlaget for de nye valutaene vi ser i dag: kryptografi. Det amerikanske militæret hadde utviklet kryptografi for å skjule elektroniske meldinger for fiender. På 70-tallet gjorde de teknologien kjent for allmenheten, da de publiserte ”Data Encryption Standard (DES)”. Dermed ble det fattet interesse for kryptografi også utenfor militæret.
Årtiet etter, i 1985, publiserte professoren David Chaum et dokument han kalte ”Security without Identification: Transaction Systems to make Big Brother Obsolete”. Publikasjonen omhandlet anonym digital valuta, og var startskuddet for den bitcoin vi kjenner i dag.
Med internetts inntog kom banker på banen. I senere tid har det kommet frem at også flere lands sentralbanker, blant annet den engelske, franske og amerikanske, arbeidet med både kryptovaluta og blockchain i det skjulte.

Kryptovalutaens fødsel: David Chaum hadde tilknytning til en gruppe kryptointeresserte i Silicon Valley.
Mange ville utvikle digital valuta. David Chaum lanserte selv sin egen digitale valuta, DigiCash, helt i starten av internettets liv. Han inngikk samarbeid med banker, men entusiasmen for valutaen forsvant etter hvert. På midten av 1990-tallet ble prosjektet avsluttet.
Interessen for kryptovaluta forsvant imidlertid ikke. Citibank var en av bankene som forsøkte å utvikle kryptovaluta. For å kunne introdusere en slik valuta, som Citibank kalte “e-cash”, måtte amerikanske reguleringer endres. Dette lyktes Citibank med å få til. Da USAs daværende president, Bill Clinton, presenterte de endrede reguleringene, var superlativene mange. Clinton mente det ville modernisere finanssektoren, og bidra til mer innovasjon og konkurranse. USAs forbrukere, samfunn og økonomi ville bli vinnerne. Lovendringen skapte definitivt mer “innovasjon”, og i tur og orden ledet den til at amerikanske banker utover 2000-tallet skulle tilby særdeles risikable finansielle produkter til kundene sine. e-cash, selve utgangspunktet for lovendringen, fikk aldri fotfeste. I stedet fikk vi finanskrisen. Citibank, initiativtakeren, måtte reddes med 45 millarder dollar amerikanske skattepenger.
Finanskrisen i 2008 skapte kaos, og det oppstod et perfekt tidspunkt for å legge ut verdens nå soleklart fremste kryptovaluta. Den 31. oktober 2008, på Halloween-aften, så bitcoin dagens lys. Den mystiske Satoshi Nakamoto, et pseudonym for en eller flere personer, var oppfinneren.
Likhetene mellom DigiCash og bitcoin er mange, og noen mener at Satoshi Nakamoto er David Chaum.
Teknologien bak bitcoin: Hva er blockchain?
Hva løser blockchain?
Blockchain blir av mange brukt om bitcoin. Dette er imidlertid feil. Blockchain, eller blokkjede, er teknologien som ligger bak bitcoin og annen kryptovaluta. Selv om kryptovaluta antakelig er blockchains mest kjente anvendelse, kan blockchain-teknologien brukes til langt mer. Teknologien kan for eksempel brukes på avtaler mellom to parter.
Mens nytten av kryptovaluta er svært omdiskutert, er det få som er i tvil om at blockchain har potensial til å skape drastiske endringer i mange industrier og bransjer.
Før vi forklarer hva blockchain faktisk er, kan det være greit å forstå hva blockchain gjør. Problemet i kryptografiens første livsfase var at det var flere problemer de første digitale valutaene rent praktisk ikke klarte å løse. Blant annet var det vanskelig å hindre at den samme kronen ble brukt to ganger. Blockchain løser dette. Samtidig er det full anonymitet, og det er ikke mulig å lyve. Alt lagres og gjøres tilgjengelig for alle som tar del i det. Med andre ord: mellommannen er overflødig – man trenger ikke lenger en uavhengig tredjepart.
De tre sektorene der blockchain er mest brukt så langt, er finanssektoren, media og underholdning, og handel.
Hvordan forklare blockchain til bestemoren din?
Det går ikke. Joda.
Teknologi er ikke mer komplekst enn salgspersoner ønsker det skal være. Dette er også tilfellet for blockchain. Konseptet er ganske enkelt – det er teknologien som er revolusjonerende. Blockchain er for alle praktiske formål en digital oversikt med all informasjonen som trengs for at ingen kan lyve eller lure noen.
Se for deg at du har en bok der du for eksempel skriver inn all informasjon om alle du overfører penger til. Se så for deg at det finnes tusenvis av kopier av denne boken, som er lagret på datamaskiner over hele verden. Hver gang du legger til en ny linje med en ny betaling, oppdateres alle versjonene som finnes. For at den nye linjen skal bli godkjent, må den godkjennes av andre datamaskiner som har kopien.
Verre enn det er ikke konseptet blockchain. All informasjon lagres for alle, anonymisert. Det som lagres kan i teorien være hva som helst – for eksempel en digital pengeoverføring eller en kontrakt med overføring av en eiendom eller en bil. Behovet for mellommenn fjernes. En kan ikke være uheldig og sende penger dobbelt opp, og en kan ikke hevde at en ikke har fått pengene.

Bilde: Blockchain er egentlig bare et slags digitalt regnskap over noe, som alle har tilgang til.
Teknologien fungerer slik at spesifikk informasjon som blir del av nettverket får en helt unik kode. Det innebærer for eksempel at en kontrakt mellom to personer får en helt annen kode dersom noen legger til noe så lite som et punktum etter at den først er sendt. Slik fjernes mye risiko.
Hvilke er de mest vanlige kryptovalutaene?
I dag finnes det over 1600 ulike kryptovalutaer, og det kommer nye for hver dag som går. 10. januar alene kom det 7 nye. Funksjonen de ulike kryptovalutaene har, varierer. I mange tilfeller kan man skille en valuta på markedet inn i teknologien bak og selve valutaen – ”mynten”. Alle kryptovalutaene baseres på blockchain-teknologi, men mens noen valutaer utelukkende er digitale penger uten noe mer, er andre lagd for å nyttiggjøres ved bruk av en spesiell anvendelse av blockchain-teknologi eller -plattform. De tre største basert på samlet verdi den 17. januar 2017 er bitcoin, ethereum og ripple.
Bitcoin
Bitcoin er utelukkende en alternativ valuta, som benytter blockchain-teknologien nevnt ovenfor. Dens eneste funksjon er å være en valuta som kan brukes i stedet for vanlige penger. Antallet bitcoins er begrenset oppad til 21 millioner.
Ethereum
Ethereum ble i motsetning til bitcoin ikke utviklet for å være en alternativ valuta. I stedet ble den opprettet for å benyttes av brukerne av ethereum-plattformen. Denne plattformen har som formål å la brukerne skape desentraliserte applikasjoner. Ethereum-valutaen skal da kunne brukes med appene som utvikles. Antallet av valutaen er uendelig, og skapes av brukere og skapere av ethereum-plattformen.
Ripple
Ripple-valutaen benytter blockchain-teknologi til å gjøre globale betalinger sømløse. Det som gjerne gjør Ripple til en særegen valuta, er at den støttes av et høyt antall store og kjente banker. Valutaen er en del av RippleNet, der aktørene skal kunne sende digital valuta på en enkel måte. Det er likevel viktig å nevne at bankene i prinsippet støtter teknologien Ripple, og at bankene ikke har forpliktet seg til å bruke selve kryptovalutaen.
Hvordan lages kryptovaluta?
Når en ny valuta blir lansert, foretas det en ICO (”Initial Coin Offering”). ICO er prosessen med å hente inn penger til et nytt kryptovalutaprosjekt.
Etter at valutaen er født, lages det gjerne flere enheter av samme valuta hver dag. Noen har ubegrenset antall av valutaen, mens andre er begrenset oppad til et visst nivå. Antallet bitcoin vokser for eksempel hver dag som går, og antallet vil vokse frem til år 2040.
Å lage flere coins (enheter av valutaen) kalles mining. På norsk kalles gjerne det å ”mine” å ”verifisere”. Utviklere verifiserer transaksjoner som skjer i nettverket, og ved å gjøre det får de betalt i stadig færre bitcoins etter hvert som antallet øker.
Verifiseringen av nye coins krever enorme mengder datakraft. Algoritmene er ekstremt kompliserte. Hadde en brukt de kraftigste datamaskinene en får tak i hos vanlige elektronikkbutikker, ville en brukt millioner av år for å klare å utvinne én enkelt bitcoin.
I dag er det ofte enorme dataservere i store haller som miner nye coins. Prosessen krever så mye energi at om bitcoin hadde vært et land, ville det ranket som nummer 58 i verden når det gjelder strømforbruk. Utviklingen i strømbehovet er eksponentiell. Internasjonalt brukes det årlig over 2 milliarder dollar på å mining av bitcoin. Også dette beløpet vokser for hver dag som går.

Graf: Grafen viser hvordan strømforbruket bitcoin krever er høyere enn strømforbruket i både Hviterussland, Bulgaria og Qatar. Kilde: Digiconomist
Miningen skjer også i Norge, der enkelte har planer om å investere titalls millioner av kroner på dataservere som kan brukes.
Les også: Investeringsguide: Hvordan bør du investere penger i 2018?
Hvordan kan du kjøpe kryptovaluta?
Å kjøpe kryptovaluta kan virke komplisert. Jo mer utbredt de har blitt, jo lettere har det imidlertid blitt å kjøpe dem. Kanskje ønsker du å kjøpe en annen valuta enn bitcoin, men det er vanlig å bruke bitcoin til veksle til seg andre typer. Mange bruker også ethereum til dette. Nedenfor forklarer vi hvordan du får kjøpt din første bitcoin, og hvordan du kan gå frem for å veksle denne til annen kryptovaluta. Prosessen er den samme om du heller tar utgangspunkt i ethereum.
- Opprett en wallet (din digitale lommebok)
- Få bitcoin inn på den digitale lommeboken
- Veksle bitcoin mot andre kryptovalutaer
Steg 1: Opprett en wallet
Det første du må gjøre er å opprette en wallet. Dette er en digital lommebok, og kalles på norsk gjerne e-lommebok. Walleten kan du opprette på både smarttelefon og datamaskin. Det enkleste er gjerne å laste ned en app på smarttelefonen din. Søk på ”wallet” og velg en som omhandler bitcoin. Du kan for eksempel velge den fra Blockchain.info, som vi har testet og mener er enkel i bruk.
Etter å ha lastet ned får du noen enkle spørsmål du må besvare, og så er walleten opprettet.
Når du har opprettet e-lommeboken blir du tildelt en privat nøkkel (private key) og en offentlig nøkkel (public key). Den private nøkkelen er passordet du bruker for å komme deg inn i lommeboken. Den offentlige bruker du når du skal sende eller motta bitcoin. Mister du passordene, har du ingen mulighet til å få tilgang til e-lommeboken. Det er veldig viktig at du tar vare på disse nøklene. En mann i Storbritannia glemte passordet til en e-lommebok med bitcoins verdt hundrevis av millioner. Han har ingen mulighet for å få dem tilbake med mindre han finner passordet, som etter sigende skal ligge på en harddisk dypt i en gigantisk søppeldynge i England.
Hvordan du lagrer e-lommeboken kan ha mye å si. Det finnes to måter du kan gjøre det på. Den ene kalles ”hot wallet” og den andre ”cold wallet”. ”Hot wallet” betyr at du lagrer e-lommeboken din online. Det gjør det mulig for hackere å stjele innholdet. Lagrer du derimot e-lommeboken som en ”cold wallet”, har du kopiert den til en minnepinne eller en harddisk. Det er litt mindre praktisk, men du slipper risikoen for at noen stjeler den.
Steg 2: Få bitcoin inn på walleten
Etter steg 1 har du en e-lommebok, men fremdeles ingen bitcoin. Dette er steg 2, og kan gjøres på to måter:
- Kjøpe bitcoin på en bitcoin-børs
- Få betalt i bitcoin fra noen andre
Å kjøpe på en børs er litt mer krevende enn å få bitcoins fra andre. For å kunne kjøpe på børsen må du vanligvis sende inn kopi av passet ditt. Det tar derfor gjerne noen dager første gang du kjøper, men ved senere kjøp tar det ofte bare noen minutter. Coinbase er den mest kjente børsen. Her kan du kjøpe både bitcoin og ethereum.
Å få bitcoin fra andre gjøres ved at den som sender deg den oppretter en transaksjon i sin egen e-lommebok ved å bruke den offentlige nøkkelen din. Deretter krypteres transaksjonen, før transaksjonen må verifiseres – som nevnt tidligere.
Steg 3: Veksle bitcoin inn i andre kryptovalutaer
Har du gjennomført steg 1 og 2, har du en bitcoin i e-lommeboken din. Ønsker du å veksle den inn til en annen valuta, må du gjennom dette steget også. På samme måte som det finnes børser for å kjøpe bitcoin, finnes det børser for å bytte bitcoin mot en annen kryptovaluta. Noen børser gjør begge deler, mens enkelte spesialiserer seg på noen få kryptovalutaer.
Binance er en av mange børser der en kan veksle bitcoin mot andre kryptovalutaer. Her kan du for eksempel få tak i kryptovalutaene ripple og IOTA.
Lurer du på hvordan du kan selge kryptovalutaen du har kjøpt? Det er en enkel oppgave. Da reverserer du nemlig bare prosessen. Vær oppmerksom på at det kan ta lang tid, gjerne noen uker, å få pengene utbetalt.
Hvordan ser fremtiden ut for kryptovaluta?
Med den nærmest absurde avkastningen mange kryptovalutaer har hatt det siste året, har både nordmenn og andre tjent millioner. Mange er interesserte i hvordan avkastningen på kryptovaluta vil være i fremtiden. Det kan hverken jeg eller andre si noe sikkert om. Helt sikkert er det imidlertid at risikoen og volatiliteten til investeringer i kryptovaluta er høy.
Ønsker du å investere i noe med mindre risiko og volatilitet, og som gir god forventet avkastning? Klikk her for å lese mer om investeringsmuligheter i lån.
De fleste mener imidlertid at blockchain som teknologi vil endre mye, da teknologien kan brukes til mye mer enn bare å lage kryptovalutaer.
Noen (ikke jeg) mener at bitcoin vil bli det nye gullet, og at verdien skal øke til den når samme verdi som alt gull i verden. Det tilsvarer 6000 milliarder dollar. 17. januar 2017 er bitcoin verdt ca 172,5 milliarder dollar.

Fra venstre: bitcoin, ethereum, ripple, IOTA og litecoin. Vil de få fotfeste?
Om vi ser bort ifra den skyhøye avkastningen på kryptovaluta som vi var vitne til i 2017, kan vi resonnere rundt hva som styrer verdien. Majoriteten mener det skyldes hoderystende spekulasjon. På lang sikt kan det være naturlig å tenke at verdien av kryptovaluta isolert sett vil øke dersom bruksområdene blir flere. For oss i Norge og mange andre vestlige land kan det være vanskelig å se hvordan det skal skje. I land som Pakistan, India og Tunisia, derimot, brukes bitcoin aktivt som et alternativ for alle de som ikke har mulighet til å ha bankkonto eller -kort. Leier du en moped for en dag i Pakistan, kan du benytte bitcoin når du betaler. Dermed trenger du ikke bankkort. Noen eksperter mener at bitcoin kan bidra til å få store deler av verdens fattigste befolkning ut av fattigdom og inn i samfunnet, og redusere korrupsjon der den herjer som verst.
I den vestlige delen av verden er Sveits et eksempel på et land som har tatt i bruk kryptovaluta. Der kan du i dag betale kommunale regninger på opptil 250 sveitserfranc med bitcoin, om du ønsker det.
I Norge er bruken av kryptovaluta begrenset. Skattedirektoratet i Norge anser bitcoin som en elektronisk tjeneste som ikke kan ansees som en ”gyldig betalingstjeneste”. Konsekvensen er at selskapers bruk av bitcoin i Norge er momsbelagt, som eneste land i verden.
Det finnes flust av kritiske røster. De fleste mener at kryptovaluta ikke kan fungere som valuta. Forutsetningen for en valuta er at den er stabil, slik at prisene i samfunnet holder seg relativt stabile. Om prisen på valutaen endres med 20-30% hver dag, betyr dette at butikkeierne må endre prisene tilsvarende hver dag.
Sentralbankene ønsker dessuten en lokal valuta som de kan kontrollere med renten, ettersom valuta er et viktig instrument i å stimulere import og eksport. I en nedgangskonjunktur vil sentralbanken redusere renten, noe som svekker valutaen og styrker eksportnæringen. Det bidrar til å styrke økonomien.
Hvorvidt prisene i dag er unaturlig høye, er det ikke mulig å konkludere om. Det er likevel ingen tvil om at så høy avkastning ikke kommer til å fortsette inn i evigheten. Vurderer du å investere i kryptovaluta, bør du tenke deg nøye om før du gjør det. Aldri invester mer enn du tåler å tape, da denne type investering har meget høy risiko.
Les også: Crowdfunding: Hva er det og hvordan fungerer det?
Blockchain-teknologien vil antakelig revolusjonere hvordan verden fungerer. For kryptovaluta er et viktig spørsmål hvorvidt de finner praktiske bruksområder. Gjør de det, har de kanskje en fremtid. Gjør de ikke, er vi i dag kanskje vitne til den største boblen verden har sett siden tulipankrakket.
Ønsker du å lese mer om kryptovaluta og blockchain, kan vi anbefale Lasse Meholms bok, “Penger fra Huleboer til Robot”, og FinansIT.

