Dette bør du ta hensyn til når du vurderer risiko

Alle investeringer innebærer risiko. Ettersom lån har en begrenset oppside, i form av en fast rente­sats, er det viktig å forsøke å redusere risikoen best mulig. I motsetning til aksjer, hvor kursen kan svinge fra dag til dag, skal det mer til før av­kastningen fra et lån blir påvirket. Som regel skjer dette kun dersom et selskap får alvorlige betalings­problemer eller går konkurs. Derfor er det viktig å tenke gjennom hvor stor sannsynlighet det er for at selskapet mislig­holder gjelden sin og hvor stort tapet blir om det skulle skje.

FundingPartner sitt analyse­team analyserer hvert enkelt lån som formidles eller tilrettelegges av FundingPartner, og disse god­kjennes av en kreditt­komité som består av personer med erfaring fra ledende investerings­banker, banker og revisjon. Kriteriene for å slippe gjennom nåløyet er strenge, og til nå har kun 2-6% av låne­søknadene mottatt blitt godkjent og publisert. Merk at noterte obligasjoner ikke kredittvurderes av FundingPartners analyseteam.

Samtidig er det viktig at du som investor setter deg godt inn i hvert lån, og gjør deg opp din egen mening om risikoen. Under hvert enkelt lån som er formidlet eller tilrettelagt av FundingPartner er det en beskrivelse av hva vi mener er de viktigste risiko­elementene å ta hensyn til. Utover disse elementene finnes det også noen mer generelle risiko­elementer som ligger til grunn for alle lån.

Generelle risikoelementer

Markedsrisiko

Alle selskap og prosjekter er utsatt for en generell markeds­risiko. Dersom vi havner i en økonomisk nedgangs­konjunktur kan etter­spørselen etter selskapets produkter falle. Det samme kan skje dersom det kommer nye produkter som ut­konkurrerer lån­takers primære produkt – et eksempel på dette er hvordan etter­spørselen etter digital­kamera falt etter at iPhone ble introdusert. Alle selskap kan også oppleve økt konkurranse fra eksisterende og nye konkurrenter. Det kan i verste fall føre til at pris­presset i bransjen blir for høyt til at selskapet klarer å overleve.

Selskaps- og prosjektrisiko

Dette vil si risikoen for at interne forhold i bedriften forårsaker et mislig­hold. Det er alltid en risiko for at ledelsen i et selskap kan gjøre feil­vurderinger, som for eksempel å gjøre feil innkjøp, forhandle frem ugunstige kontrakter eller gjøre feil­beregninger i sine kalkyler. En generell huske­regel her er at jo bedre erfaring ledelsen har med lignende arbeid, jo mindre sannsynlig er det at det blir gjort feil.

Det er også en risiko for at et selskap kan møte på uforutsette utfordringer. I bygge­prosjekter kan dette for eksempel være at grunn­forhold er dårligere enn først antatt, at eksisterende prosjektering ikke er god nok for å kunne starte bygge­arbeid, eller at under­leverandører går konkurs. I bygge­prosjekter er en generell huske­regel at jo lenger prosjektet har kommet, jo mindre sannsynlig er det at de møter på uforutsette problemer. For vanlige selskap kan det også oppstå uforutsette problemer, og den beste måten å redusere risikoen for at disse problemene vil føre til betalings­vansker for bedriften er å sjekke hvilke buffere og marginer bedriften har å gå på.

En risiko som er typisk for små- og mellom­store bedrifter er også at de er sårbare dersom nøkkel­ansatte blir syke eller får personlige problemer. Da mange bedrifter er få ansatte, vil dette kunne føre til at bedriften ikke lenger driftes skikkelig, og øke risikoen.

Uriktige opplysninger og svindel

Dessverre er det ikke alle mennesker som er ærlige. Uansett hvor mye man under­søker vil det alltid være en risiko for at det blir gitt uriktige opp­lysninger. Vi gjør alltid grundige under­søkelser av personene bak et selskap, inkludert kreditt­sjekk og bakgrunn­sjekk av utvalgte nøkkel­personer, kreditt­sjekk av selskapet og under­søkelser med referanser i de tilfeller hvor det er relevant. Til tross for dette er det risiko for at et selskap ikke gir korrekte opplysninger om egen situasjon, eller i verste fall prøver å svindle deg som investor. Uriktige opp­lysninger og svindel kan medføre tap.

I henhold til våre vilkår er hvert selskap selv ansvarlig for søknaden som publiseres hos oss, og for at informasjonen gitt i søknaden er korrekt. I de tilfeller hvor selskapet har gitt uriktige opp­lysninger vil vår inkasso­partner i samråd med sine advokater vurdere hvorvidt selskapets styre har opptrådd på en måte som medfører personlig ansvar, og gjøre det de kan for å sikre at styret holdes ansvarlig.

Verdipapir­foretakenes Forbund har laget et informasjonsdokument som går nærmere inn på egenskaper og risiko knyttet til finansielle instrumenter. Her kan du finne mer informasjon om risikoen knyttet til investering i obligasjoner.

Dette innebærer de ulike formene for sikkerhet

Pant

Pant innebærer at låntaker pantsetter en eller flere eien­deler som sikkerhet mot ditt krav. Det betyr at dersom låntaker mislig­holder lånet sitt kan du kreve at eiendelene det er tatt pant i blir solgt. Pengene fra salget vil gå til å dekke helt eller delvis kravene til de som har tatt pant i eiendelen, før over­skytende eventuelt går til å dekke kravene til øvrige kreditorer.

Hvor mye har prioritet å si?

Hvilken prioritet pantet har, har også mye å si for hvor god sikkerheten er. Dersom du har andre prioritet pant vil du potensielt kunne ende opp uten å få noen verdi fra pantet, og risikere 100% tap dersom eiendelen det er tatt pant i selges for en verdi som er tilvarende eller mindre enn kravet til den med første prioritet pant.

Eksempel: Du har andre prioritet pant i et hus som er verd­satt til 15 millioner kroner. Første prioritets-pantet er på tolv millioner kroner, mens pantet til­knyttet ditt lån er på de resterende tre millionene. Dersom huset selges for tretten millioner kroner, da er 13-12=1 million til andre prioritets­havere. Tapet for deg vil da være 67% (2 av 3 millioner), mens den med første prioritet pant ikke har noe tap. Dersom huset selges for elleve millioner kroner blir ditt tap 100%, mens den med første prioritet pant får et tap på 8,33% (1/12 millioner).

Realregistrert pant

Realregistrert pant vil si pant som er knyttet opp mot en eiendel som kan spores er i et register. Et eksempel på det er fast eiendom, som er registrert i grunn­boken til statens kartverk, som knytter pantet til den spesifikke eiendommens matrikkel­nummer. Et annet eksempel er et skip eller en båt, som er registrert i Skips­registeret med sitt unike kjennings­signal. Med denne type pant vil du ved et mislig­hold kunne kreve eiendelen solgt, og ha krav på penger fra salget før andre kreditorer. Hvor i rekken du stiller avhenger av hvilken prioritet pant det er. Dersom det er første prioritet pant vil du stille først i køen, og ditt krav vil måtte betales i sin helhet før den som eventuelt har andre prioritet pant får sitt krav dekket.

Når du vurderer verdien av et real­registrert pant er det viktig å tenke på verdien av eiendelen det tas pant i, samt hvilken prioritet du har.

Eiendeler kan svinge mye i verdi, avhengig av hvor omsettelige de er. Et skip kan for eksempel synke mye i verdi på kort tid, særlig dersom skipet har en spesialisert funksjon og det dermed finnes få andre som er villige til å kjøpe skipet. Eiendommer kan også svinge i verdi avhengig av hva som er formålet med dem. Særlig gjelder dette nærings­eiendom og tomter. Lokasjonen til en eiendom kan også påvirke eiendommens omsettelighet.

Ikke realregistrert pant

Ikke realregistrert pant er pant i eiendeler som ikke er spesifikt referert til i et register. Dette kan for eksempel være pant i drifts­tilbehør, kunde­fordringer eller vare­lager. Dette vil være generelle pante­krav som registreres på selskaps­nivå i Løsøre­registeret, men pantet knyttes ikke direkte til spesifikke eiendeler slik som det gjør for real­registrert pant. Under går vi gjennom de vanligste typene pant og hva de innebærer. Vår inkasso­partner velger å verd­sette ikke real­registrert pant til 25% av bokført verdi, som er en peke­pinn på at disse eiendelene ofte ender opp med å selges for mindre enn det fremstår at de er verdt i regnskapet ved et mislighold.

Varelager

Pant i varelager vil si pant i vare­lageret slik det fremstår på det tids­punktet du krever det tvangs­solgt, typisk etter et mislig­hold. Når du verdsetter denne type pant er det viktig å se for seg hvilken situasjon bedriften er i da den mislig­holder lånet sitt. Har den mislig­holdt lånet på grunn av sviktende salg eller en likviditets­skvis, kan det fort være et stort vare­lager igjen som kan selges og som har en verdi. Dersom varene ikke har blitt solgt fordi de er ukurante er sannsynligheten for å få en god pris for dem mindre og det kan påvirke verdien av pantet ditt. Dersom selskapet går konkurs etter en lang­varig nedgangs­periode kan det hende at vare­lageret er helt tomt. Da vil pantet i praksis være verdi­løst.

Kundefordringer (factoring)

Pant i kundefordringer vil si at du har sikkerhet i selskapets ute­stående fordringer på tids­punktet for mislighold eller tvangs­inndrivelse. Dersom selskapets mislighold skyldes sviktende salg kan det hende at det ikke er noen kunde­fordringer igjen, noe som vil bety at pantet har liten verdi. Dersom misligholdet derimot skyldes økte kostnader eller en midlertidig likviditets­skvis kan det hende at selskapet har store kunde­fordringer, og pantet vil ha en verdi. Kunde­fordringer avhenger ofte gjennom året og sesong­messig, og verdien vil avhenge av tidspunkt selskapet eventuelt mislig­holder. Den økonomiske situasjonen til fordringens motpart vil også påvirke verdien det er mulig i å inndrive i praksis. Hvis motparten for eksempel har betalings­problemer, kan det bli utfordrende å få betalingen gjennomført.

Driftstilbehør og immaterielle rettigheter

Dette er pant i andre eiendeler bedriften har. Dette kan for eksempel være datamaskiner, møbler, program­vare, kilde­kode, immateriell eiendom, eller annet utstyr som bedriften har. Disse eiendelene er vanskelig å verd­sette, men ofte kan den balanse­førte verdien av eiendelene være en god peke­pinn. Samtidig er det også viktig her å huske på at enkelte eiendeler kan være vanskelige å selge, og kan dermed være mindre verdt enn hva de fremstår som i selskapets regn­skap.

Pant i aksjer

Pant i aksjer innebærer at du har pant i en aksje­beholdning. Det som er viktig å huske på med aksje­pant er at du har pant i egen­kapitalen i selskapet du har pant i aksjene til. Dersom selskapet du har pant i aksjene til går konkurs, er pantet i praksis ingenting verdt. Som regel brukes aksje­pant mer preventivt for å legge restriksjoner på en låntaker sine handlinger, slik at låntaker for eksempel ikke kan selge unna aksjer i andre selskap billig. Dersom selskapet du har aksje­pant i er et fungerende og lønnsomt selskap, vil aksje­pantet kunne ha en verdi og gi dekning ved mislig­hold. Aksjepant registreres ikke i Løsøre­registeret.

Garantier

Personlig garanti

Dette innebærer at en person garanterer personlig for et krav. Dersom selskapet mislig­holder for­pliktelsene sine vil kreditor kunne kreve betaling fra denne personen direkte. Verdien av denne garantien avhenger av den økonomiske situasjonen til personen som yter garantien. Ved mindre krav kan det ofte være enkelt for personen å gjøre opp raskt , mens ved større krav vil det kunne være mer utfordrende. I slike tilfeller kan for eksempel personen frem­forhandle en lengre nedbetalings­plan som gjør at det tar tid å inndrive kravet.

Dersom kravene mot en enkelt­person blir for store kan også personen få en gjelds­ordning, som kan innebære at kravene mot enkelt­personen aldri vil bli inn­fridd i sin helhet. En gjelds­ordning vil normalt løpe over 5 år. I denne perioden forplikter personen seg til å akseptere nøktern leve­standard i perioden, slik at mest mulig av personens inntekter kan komme kreditorene til gode.

Vår inkasso­partner velger å verd­sette personlig garanti inntil 500 000 kroner til 80% av sin verdi, mens personlig garanti utover 500 000 kroner verdsettes til 25% av sin verdi ettersom krav i denne størrelses­ordenen ofte er vanskeligere å kreve inn.

Selskapsgaranti

Garanti fra et annet selskap vil si at du kan kreve penger fra dette selskapet dersom låntaker mislig­holder gjelden sin. Denne garantiens verdi av­henger av selskapet som yter garantien. Dersom dette selskapet har en sunn og god økonomi, kan garantien være mye verdt. Dersom garantisten derimot har en dårlig økonomi eller går konkurs, er garantien verdt lite eller null. Ofte brukes selskaps­garantier dersom låntaker er en del av et større konsern, og du ønsker å forplikte konsernet mer til å sikre at låntaker ikke mislig­holder gjelden sin.

Solidarisk garanti

Solidarisk garanti innebærer at én eller flere personer står ansvarlig for samme forpliktelse, hvor hver av dem er ansvarlige for hele forpliktelsen. Alle personene vil være ansvarlige for hele forpliktelsen inntil den er innfridd. Dette betyr at dersom det er tre personer som stiller solidarisk garanti på 600 000 kroner, og én av dem betaler inn 200 000 kroner, vil fortsatt alle tre, inkludert den som betalte inn 200 000 kroner, være ansvarlige for den resterende forpliktelsen på 400 000 kroner. Dersom et selskap går konkurs vil fortsatt de som har stilt personlig garanti være ansvarlig for forpliktelsen.