Det er ikke enkelt å få god avkastning på sparepengene sine. I dette innlegget gir vi deg en oversiktlig sammenligning av investering i aksjer, rentefond, kombinasjonsfond, plassering på sparekonto, og selvsagt det nye konseptet crowdlending. I tillegg viser vi deg hvordan å ha 100 000 kroner på bankkontoen kan medføre et tap på 40 000 kroner de neste 20 årene.

Aksjer og aksjefond: Risikabelt, men god avkastning

Investeringer i aksjemarkedet har tradisjonelt hatt relativt høy forventet avkastning sammenlignet med mange andre investeringsalternativer. Risikoen er imidlertid også høyere, da de årlige svingningene i aksjemarkedet er større.

Aksjeinvesteringer kan gjøres på forskjellige måter. Vi kan dele dem inn i to kategorier:

1. Enkeltaksjer
2. Aksjefond

Du kan altså investere i aksjemarkedet enten gjennom egne investeringer i enkeltaksjer eller gjennom aksjefond, der andre tar seg av forvaltningen for deg. Jo bredere og mer spredt porteføljen er, jo mindre er også risikoen. Det er derfor mer risikabelt å eie noen få enkeltaksjer enn å eie en andel av et bredt aksjefond.

Aksjer

Avkastningen ved enkeltaksjer er helt umulig å spå. Du kan tape alt eller få en kjempegod avkastning. En ting mange glemmer når de beregner avkastningen på aksjer, er kostnaden ved å kjøpe aksjene. Når du kjøper aksjer i et selskap, krever banken som tar seg av handelen at du betaler et gebyr til dem for jobben. Dette kalles kurtasje, og er som regel et fast beløp uavhengig av hvor mange aksjer du kjøper i selskapet. Kostnaden ved kjøpet vil derfor være lavere per aksje om du kjøper mange samtidig.

Å investere i enkeltaksjer krever mye tid og høy kompetanse dersom du ønsker å gjøre det bra, men selv da har du ingen garanti for god avkastning. Samtidig er det mange som finner glede i å følge aksjemarkedet og investere i enkeltselskaper de har troen på.

Aksjefond

Avkastning og risiko for det enkelte aksjefond avhenger av hvilke aksjer fondet eier, og om fondet er passivt eller aktivt forvaltet. Ved passiv forvaltning består fondet typisk av aksjene i en indeks, som er en samling av aksjer. En indeks kan for eksempel være OSEBX, som består av et representativt utvalg av aksjene på Oslo Børs. Ved aktiv forvaltning kan sammensetningen av aksjer variere, og forvalteren av fondet kjøper og selger aksjer for å forsøke å slå en indeks.

Aktive fond er ofte mer risikable. Samtidig kan de gi høyere avkastning enn passivt forvaltede fond.

Kostnadene ved å eie fondet kan imidlertid være høye. Mens passive forvaltere sjelden tar mer enn 0,5%, kan aktive forvaltere ofte ta ca 2% av beløpet de forvalter i gebyr. De dyreste kan ta opp mot 4%.

Gebyrene kan ofte ”spise opp” den eventuelle meravkastningen en forvalter oppnår. Årsaken til dette er at avkastningen til aktive fond normalt pleier å samles rundt avkastningen til indeksen eller de passive fondene som følger indeksen. Noen fond overpresterer, mens andre underpresterer. De høyere gebyrene kan dermed ta bort noe av oppsiden. I USA var det kun ett av hundre aktive fond som slo markedet i 2016.

Oppsummering

De siste 100 årene har gjennomsnittlig årlig avkastning ligget rundt 10% på Oslo Børs. Over aksjenes levetid er det likevel bare 36% av dem som slår indeks (1983-2008). 90% av investorene klarer ikke å oppnå en avkastning som slår den. Å oppnå god avkastning på børsen er altså noe de færreste klarer.

Avkastningen varierer også veldig på kort sikt, og det har vært flere store børsfall de siste 30 årene. Om du som investor har kort horisont på et par år på investeringen du gjør, er timingen for når du kjøper kritisk. Tradisjonelt, og av de fleste professorer, anbefales du som investor derfor kun å plassere penger i aksjemarkedet dersom du har en sparehorisont på mer enn fem til ti år.

Det har vært flere store børsfall de siste tiårene. 19. oktober 2017 var det 30 år siden Black Monday, der Dow Jones-indeksen i USA stupte. Dagen etter Black Monday falt totalindeksen på Oslo Børs 20%.

Status for Oslo Børs i 2017 er at indeksen for børsen har nådd et rekordhøyt absoluttnivå, og mange mener det er risiko for en større korreksjon med verdifall på aksjer.

Vi har laget et oversiktelig investeringbudsjett. Klikk her for å få det.

Rentefond: Lavere risiko og lavere avkastning

Denne kategorien investeringer kan gjerne deles inn i to hovedtyper:

1. Pengemarkedsfond

2. Obligasjonsfond

Disse fondene investerer i større lån til stater eller private selskaper. Slike lån kalles obligasjoner.

Pengemarkedsfond

Pengemarkedsfond består av sertifikater (kortsiktige obligasjoner) og obligasjoner med løpetid på inntil ett år. Dette er store lån til staten eller store selskaper som tilbakebetales på kort tid. Den forventede avkastningen kan sammenlignes med de beste rentene på sparekontoer (1–3% årlig de siste 10 årene i de beste fondene), men risikoen er noe høyere.

Pengemarkedsfond kan deles inn i de som er korte og de som er lange. Skillet går på løpetiden til obligasjonene i fondet. Verdien av korte pengemarkedsfond reagerer mindre på endringer i renten enn det lange pengemarkedsfond gjør.

Denne typen fond har som regel ikke kjøpsgebyr, men forvaltningsgebyr er normalt 0,1-0,45%.

Obligasjonsfond

Obligasjonsfond består av obligasjoner med løpetid på ett til fire år. Forventet avkastning er noe høyere enn for pengemarkedsfond (3–6% de siste 10 årene i de beste fondene). Samtidig er også risikoen høyere.

Når du investerer i obligasjonsfond vil du ofte få valget mellom å investere i ”high yield” eller ”investment grade”. Forskjellen på disse to er risikoprofilen. High yield impliserer som navnet tilsier en høy avkastning, men betyr også høyere risiko. Investment grade betegner obligasjoner utstedt til selskap som anses som relativt trygge.

Enkelte obligasjonsfond har kjøpsgebyr, og forvaltningsgebyr er vanlig. Noen har også gebyr ved salg. Gebyrene er veldig uoversiktlige for den som kjøper. Mens kjøpsgebyrene kan ligge opp mot 5% for de dyreste, ligger forvaltningsgebyrene mellom 0,1% til 1,25%. Et typisk salgsgebyr er 0,5%, dersom fondet har slike.

Oppsummering

Risikoen ved obligasjoner er lavere enn ved aksjer og aksjefond, men er fremdeles tilstede. Jo høyere rente det er på obligasjonen, jo høyere er også risikoen. Ulike rentefond har ulik risikoprofil, basert på hvor risikable lån de velger å investere i. Verdien av fondet påvirkes av renteutviklingen. Om renten i markedet øker, faller obligasjonene som utgjør fondet i verdi. På samme måte øker verdien om renten faller.

Samtidig er svingningene fra år til år mindre enn ved aksjer. Derfor er det mindre sannsynlig at du må selge med tap dersom du trenger pengene de neste 1–3 årene. Dette gjør at mange velger å ha en del av sparepengene sine i rentefond fremfor aksjefond. Et tips når du skal se på rentefond er å følge med på kostnadene knyttet til rentefondet. Da rentefond i utgangspunktet gir en lavere avkastning, er det viktig å holde et godt øye med honorarene.

Kombinasjonsfond: En dyr middelvei

Denne typen fond kan sees på som en blanding av aksjefond og rentefond. Maks 80% av fondet kan være aksjer, mens resten må være obligasjoner. Kombinasjonsfond plasserer seg dermed en plass mellom aksjefond og rentefond når det gjelder avkastning og risiko.

Vanlige kombinasjonsfond kan deles inn i tre kategorier:

1. Norske kombinasjonsfond
2. Internasjonale kombinasjonsfond
3. Livssyklusfond

De norske kombinasjonsfondene plasserer mesteparten av pengene i det norske markedet, mens de internasjonale plasserer mesteparten i det internasjonale markedet. Livssyklusfond kjennetegnes av at de skal bestå i et bestemt antall år før de avsluttes, og andelen aksjer blir lavere jo lenger ut i syklusen fondet er. I tillegg til disse tre kategoriene, finnes det mange andre mindre varianter. Noen fokuserer for eksempel på én bestemt bransje eller sektor.

Oppsummering

Da kombinasjonsfond kan settes sammen på mange forskjellige måter, kan avkastningen også være veldig forskjellig fra fond til fond. De med høyest andel aksjer har også høyest forventet avkastning og risiko. Historisk har avkastningen vært rundt 5-8% for de beste kombinasjonsfondene.

Dersom du ønsker å investere i aksjefond og rentefond, er kombinasjonsfond en enkel løsning. Fordelen er at du selv slipper å spre investeringen din. Samtidig velger du selv de andelene du ønsker når du avgjør hvilket kombinasjonsfond du vil investere i.

Det er likevel noen ulemper. I forhold til avkastningen du kan få, er forvaltningskostnadene relativt høye, typisk fra 1-1,5%. Noen har også kjøpsgebyr på opp mot 1%. Samtidig er det en risiko for store verdifall dersom du har en kort sparehorisont. Har du en sparehorisont på under 5 år, kan det derfor være lurt å styre unna kombinasjonsfond.

FundingPartner sender jevnlig ut nyttige investeringstips og -muligheter. Klikk her for å motta dem.

Sparekonto: Den sikreste måten å tape penger på

Å ha penger på sparekonto anses som det minst risikable alternativet, da staten garanterer for pengene opp til to millioner. Samtidig er også den forventede avkastningen meget lav i forhold til andre alternativer. Rentene bankene tilbyr for plassering av penger på sparekonto, også kalt høyrentekonto, er i dag rekordlave. En typisk nominell rente på høyrentekonto er i dag ofte rundt 1%. Nylig satte også Danske Bank ned sine utlånsrenter, noe som kan lede til at innskuddsrenter på sparekontoer blir enda lavere.

Selv om staten garanterer for pengene på sparekonto opp til et visst nivå, vil du likevel kunne tape på å ha penger som står stille på en konto hos bankene. Holbergfondene gjorde i høst en analyse av hvordan verdien av penger på høyrentekonto vil utvikle seg de neste 20 årene. Tar du hensyn til prisveksten i økonomien, kan verdien av pengene dine falle over denne perioden. Renten på høyrentekonto er ikke høy nok til å utligne inflasjonen.

Fra grafen under ser du hvor lite attraktivt det er å putte pengene i banken. Først kommer staten og tar 23% av renteinntekten din. Deretter kommer prisveksten i samfunnet og spiser en betydelig andel av pengene dine. Det i seg selv er nok til at du taper penger. Om du i tillegg rammes av formueskatten, blir tapet enda større.

Selv med 4% rente på sparekontoen din, vil du kunne tape penger om du har dem på sparekonto de neste 20 årene. Kilde: Holbergfondene

Oppsummering

Det vil alltid være lurt å ha litt sparepenger på bankkonto i tilfelle du skulle trenge dem raskt. Det er imidlertid ikke fornuftig å ha mye penger på konto ut ifra et investeringssynspunkt. Hvor mye du bør spare på bankkonto avhenger av hvor mye penger du kan få behov for på kort sikt. Eksperter anbefaler ofte at du har rundt 2 månedslønner i buffer.

Crowdlending: God avkastning til moderat risiko

Denne typen investering, der du som investor kan låne ut penger til bedrifter, har i flere tilfeller i utlandet oppnådd en bedre risikojustert avkastning enn både rentefond, kombinasjonsfond og plasseringer på høyrentekonto. Årlig avkastning før kostnader har i England og USA vært rundt 6–8%.

Med crowdlending kan du få utbetalt renter og avdrag hver måned, og trenger ikke følge med på utviklingen fra dag til dag. Med gebyrer ned mot 1%, er crowdlending også en billig form for investering i forhold til alternativene.

Tall fra det britiske crowdlendingmarkedet viser at hele 98% av bedriftene som har fått lån har betalt tilbake uten noen form for mislighold. Samtidig er andelen bedrifter i Norge som går konkurs like over 1% årlig. Selv i 2016 og 2017, der særlig oljerelaterte næringer på Vestlandet har opplevd vanskeligere tider, har andelen konkurser ligget rundt 1,3%. Blant disse selskapene er det mange som aldri ville kvalifisert til å bli vurdert av aktører som FundingPartner. Selskapene blir nøye vurdert før de eventuelt får lov til å låne penger fra låntakerne på plattformen. Likevel er det viktig å huske på at å gi lån ikke er risikofritt. Som ved de aller fleste investeringer utsettes hele beløpet du låner ut for tapsrisiko.

Crowdlending gir god avkastning til moderat risiko.

Du kan selv velge hvor lenge du ønsker å låne ut pengene dine. Om du har 3-års horisont kan du enten investere i et lån som har 3-års løpetid, eller investere og re-investere i lån med 1- og 2-års løpetid. Om du skal bruke pengene dine om 6 måneder, men ønsker bedre rente enn du får i banken, er det også mulig. Da investerer du bare i lån med 6-måneders løpetid.

Å plassere en andel av pengene dine i crowdlending kan bidra til at du får høyere avkastning enn du har i dag. Samtidig gir det deg muligheten til å støtte opp om små og mellomstore bedrifter i ditt nærmiljø, eller rundt om i hele Norge.

Klikk her for å lese mer om hvordan du kan investere i lån til lønnsomme norske bedrifter, og motta 5-20% rente.

Innholdet på bloggen reflekterer synspunktene til enkeltpersoner som har skrevet eller kommentert i blogginnleggene, og ikke FundingPartner som selskap. Innholdet i innleggene skal hverken anses som råd eller offisielle synspunkter fra FundingPartner.

Gratis investeringsbudsjett

Meld deg på nyhetsbrevet vårt, og få gratis investeringsbudsjett.