Kreditt er et håndverk som krever tålmodighet, analytiske ferdigheter og en god dose nysgjerrighet. I FundingPartner har vi derfor jobbet systematisk med å bli bedre til å vurdere kredittverdigheten til våre låntakere, og luke ut de vi mener ikke har en plass på plattformen. I snitt blir ca 5-7 % av søknadene vi mottar publisert. Målet er ikke å tilby risikofrie investeringer eller å aldri oppleve mislighold og tap. Derimot er målet at investorer som sprer risikoen sin på mange lån, på sikt skal oppnå en god risikojustert avkastning (historisk har denne vært 9 %). Målet er også å best mulig gjøre investorer i stand til å vurdere risikoen i det de investerer i.
Gode kredittrutiner er et konkurransefortrinn, og vi kommer derfor ikke til å offentliggjøre alle detaljer rundt vurderinger og rutiner vi har. Et eksempel på det er kredittmodellen vi holder på å utarbeide i samarbeid med Norsk Regnesentral. Dette er en modell som ved hjelp av «deep learning» og analyse av enorme datasett for norske selskaper regner ut en sannsynlighet for at selskapet vil gå konkurs de neste to årene. Samtidig ønsker vi å være åpne om noen forhold vi undersøker, både fordi vi jevnlig blir stilt spørsmål om det, og som inspirasjon for både personer og selskaper som jobber eller investerer i kreditt.
Sjekk av betalingsanmerkninger og utlegg i selskapet: At selskaper har betalingsanmerkninger er ikke unormalt. Selskaper som Telenor, Equinor og Telia har i skrivende stund betalingsanmerkninger. Det som er viktig er å forstå grunnen til at betalingsanmerkninger oppstår. Skyldes de konflikt med en leverandør, som har blitt eskalert ved at man nekter å betale? De kan skyldes litt uoppmerksomhet i regnskapsavdelingen. Eller så kan anmerkningene skyldes likviditetsproblemer. Det er det sistnevnte som er det mest alvorlige, og her er det viktig at selskapet har en plan for hvordan anmerkningene skal innfris og likviditeten i selskapet styrkes. Det er også greit å skille på hva som er betalingsanmerkninger og hva som er tvangsutlegg/pant. Tvangsutlegg/pant er som regel mer alvorlig enn betalingsanmerkninger.
Konkurskarantene: Konkurskarantene er svært alvorlig, og et tydelig tegn på at personen ikke er skikket til å drive et selskap. Konkurskarantene sjekker vi i Brønnøysundregistrene, og er noe alle kan gjøre helt gratis. Dessverre viser registeret kun aktive konkurskarantener, og ikke historiske. Dersom vi oppdager at personen som driver selskapet er underlagt konkurskarantene, fører det til direkte avslag.
Bruk av stråmenn: Dette innebærer at det er en annen person som har offisielle roller på vegne av selskapet, enn den som reelt sett driver selskapet. Typisk vil man se at en samboer, partner, barn eller annen nær relasjon står oppført som styreleder og signaturberettiget for selskapet. Stråmenn er et tydelig rødt flagg, ettersom de fleste som bruker stråmenn gjør det fordi de har noe å skjule. Det kan være en konkurskarantene eller kriminelle formål. Vi anser selskaper med stråmenn som høyrisikoselskaper, og forsøker å unngå disse etter beste evne.
Bakgrunnsjekk av selskap og nøkkelpersoner: En bakgrunnssjekk av selskapet innebærer blant annet å se på revisormerknader, medieoppslag, og andre kritiske hendelser som f.eks. rettsaker. At et selskap har en historisk revisormerknad eller har vært i en rettsak behøver i seg selv ikke være alvorlig dersom forholdet har blitt løst opp i, eller ikke har stor konsekvens for driften i selskapet. Likefullt er det viktig å ha oversikt over uavklarte forhold i bedriften som kan ha konsekvens for videre drift. Det samme gjelder nøkkelpersoner. Det er dessverre få offentlige kilder som viser en person sin historikk, f.eks. om personen tidligere har vært domfelt eller ilagt konkurskarantene. Derfor forsøker vi etter beste evne å søke gjennom medieoppslag, kommentarfelt og andre kilder for å avdekke om det har vært kritikkverdige forhold tilknyttet personen tidligere. Som med alt, må alvorlighetsgraden av det som oppdages vurderes. Forhold som vektlegges ekstra tungt og som regel fører til direkte avslag er dersom det oppdages at personen har vært ilagt konkurskarantene eller er straffedømt for økonomisk kriminalitet.
Som skrevet tidligere er ikke dette en uttømmende liste over hvordan vi vurderer selskap. Når vi vurderer selskap ser vi på flere økonomiske og finansielle forhold ved selskapene som søker og planene de har. Målet er å anslå sannsynligheten for mislighold (PD - Probability of default) og eventuelt tap hvis mislighold (LGD – Loss given default). I denne vurderingen inngår blant annet en gjennomgående økonomisk analyse av selskapet, dets budsjetter, sikkerhet som stilles osv.
Det er også viktig å presisere at det er få ting innenfor kreditt som er sort/hvitt, derfor vil det meste av kredittvurderinger involvere en viss grad av menneskelig skjønn. Over halvparten av våre ansatte jobber med kredittvurderinger og modellering. Disse har erfaring fra blant annet Danske Bank, Nordea, DNB, Swedbank, PWC, EY, Pareto og Arkwright. Samtlige har høyere utdanning fra anerkjente institusjoner som NHH, CBS, BI og NTNU.
Vi forsøker etter beste evne å sikre at mest mulig kreditt-relevant fakta blir presentert om selskap som søker lån via vår plattform, slik at også du som investor kan gjøre deg opp din egen mening. Dette betyr også at vi sørger for at negativ informasjon om selskapet blir presentert. Om selskapet for eksempel har større betalingsanmerkninger er dette noe som vil legges frem.
