– Handelspartnerne våre har senket renten, mens vi har økt den, sier Gernot Doppelhofer.
Professoren ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener det høye aktivitetsnivået i norsk økonomi kan være utslagsgivende for at vi har gått imot den generelle strømmen i Europa.
– Konsumet har gått opp, og arbeidsledigheten har holdt seg lav. Det tyder på at vi har overproduksjon i norsk økonomi. Samtidig senket ECB renten sin til -0,5%. Dette bidro til å skape usikkerhet i det norske rentemarkedet.
Rentekurven. Den stiplede linjen viser Norges Banks prognose over styringsrenten fremover. Kilde: Norges Bank
Svaret fra Norges Bank var å holde styringsrenten uendret på 1,5% på sist møte, og indikere at den skal holdes relativt stabil på sikt. På tross av dette har Norge fremdeles en høy styringsrente sammenlignet med handelspartnerne våre.
– Norge er «The Last Hawk Standing», sier Doppelhofer, og viser til begrepet «hauk» som brukes for å beskrive en rentepolitikk som innebærer å ha høye renter.
Doppelhofer mener Norges Bank sin primære utfordring er å hindre overoppheting i norsk økonomi, samtidig som den tar hensyn til den økende usikkerheten i utlandet.
– I likhet med investorer, liker ikke Norges Bank å utsette seg for usikkerhet. De venter litt på å se hvilken retning utenlandsk økonomi tar fremover.
– I Storbritannia er det mye usikkerhet med Brexit, mens i USA har kortsiktige renter vært høyere enn langsiktige, noe som av mange ses på som et tegn på en nært forestående resesjon. Norge blir som en liten åpen økonomi påvirket av resesjoner i andre land.
Les også
Pensjonssparing: Slik kan du spare 100 000 kr på pensjonen din
I 2021 er det en ny pensjonsordning hvor du selv kan velge hvor pensjonen din skal være. Vi viser det hvor enkelt det er å få samlet pensjonen din på ett sted, samt hvordan du kan spare inntil 100 000 kroner på fem minutter.
Står fremdeles sterkt på lang sikt
NHH-professoren tenner likevel ikke nødblusset enda. Han mener de internasjonale faretegnene viser tegn til å dempe seg.
– Det virker som om Trump begynner å få litt kaldere føtter angående handelskrigen. Årsaken kan være at amerikanske eksportbedrifter skriker, eller at han tenker på gjenvalget sitt. I tillegg peker den amerikanske avkastningskurven nå igjen ut av resesjon, selv om det går opp og ned.
Når det kommer til norsk makrostabilitet, forteller Doppelhofer at den er blant de beste i verden.
Står stabilt: NHH-professor Gernot Doppelhofer mener Norge kommer til å klare seg bra økonomisk til tross for stor usikkerhet i utlandet. Bilde: NHH
– Grunnen til at Norge kommer så godt ut har å gjøre med både handlingsregelen og statens forhold til Norges Bank å gjøre. I tillegg får vi om ikke så lenge en fullstendig uavhengig Norges Bank, noe som er svært positivt.
Den største usikkerheten på kort sikt i Norge er privat gjeld i husholdningene. Doppelhofer mener det er viktig å hindre at gjeldsgraden vokser ytterligere.
– Vi ser at myndighetene har tatt tak i problemet, blant annet med innføringen av gjeldsregisteret.
Les også: Slik får du økt fleksibilitet til å vokse
Krone-paradokset
Som følge av Norges Banks høye rente relativt til andre land, skulle kronen i henhold til økonomisk teori ha styrket seg. Likevel har kronen holdt seg lavt, selv om den har styrket seg på slutten av 2019.
– Det skyldes trolig forutsetningen som danner grunnlaget for teorien om udekket renteparitet, ikke stemmer helt, sier Doppelhofer.
Udekket renteparitet innebærer at valutakursen mellom to land alltid reflekterer forholdet mellom disse landenes renter. Om Norge f.eks. har høyere renter enn USA, vil kronen styrke seg mot dollaren, og vice versa. Derimot peker Doppelhofer på at flere studier har vist at denne teorien ikke alltid stemmer overens med virkeligheten. For eksempel kan kronen være lite attraktiv for investorer, da den er en lite likvid valuta som få handler. Når det er uro i verdensøkonomien er dermed kronen ekstra utsatt, ettersom den fort kan bli gjenstand for store svingninger dersom investorer ønsker å trekke seg ut.
Professoren mener dermed at kronekursen kommer til å klare seg, så lenge usikkerhetene demper seg.
– På lang sikt har jeg fremdeles troen på at norsk økonomi vil holde seg stabilt. På kort sikt derimot, er det avhengig av både handelspartnerne våre og pengepolitikken å balansere usikkerheten.