- De siste månedene har vi sett en klar endring i hvilke selskap som kontakter oss, sier Andreas Strandhagen.
Han er ansvarlig for «scaleup-lån» i FundingPartner. Det vil si lån til selskaper i en vekstfase, men som ikke nødvendigvis har blitt lønnsomme enda.
- Tilgangen var høyere, og kostnaden ved egenkapitalfinansiering var lavere i 2021 og tidlig 2022. Nå har derimot kostnaden økt, samtidig som mange selskaper blir møtt med til dels urimelige krav når de skal hente penger, sier Strandhagen.
Ifølge Shifter falt det totale beløpet hentet av ikke-børsnoterte selskaper med 43% fra første kvartal 2022 til første kvartal 2023.
- Mange bedrifter ser seg nok etter andre kapitalkilder enn egenkapital nå. Flere har kuttet kraftig i kostnadene, og jobber for å bli cash flow positive. Samtidig er det også flere som har begynt å snuse på gjeldsfinansiering, forklarer Strandhagen.
- Før ble vi typisk kontaktet av selskap som var rett før eller rett etter Series A-runden sin. Nå blir vi kontaktet av selskaper som er i en senere fase.
Egenkapital har blitt veldig dyrt
Strandhagen tror endringen skyldes at flere selskaper ser at gjeld nå er en billig finansieringsform sammenlignet med egenkapital.Ifølge en rapport fra PitchBook, har verdsettelsen av «late stage startups» falt med 77 % siden 2021, mens verdsettelsen av tidligere fase startups har falt med 23 %.
- La oss anta at avkastningskravet på egenkapital før dagens krise var ca 20-30 %. Når verdsettelsene nå har falt med 77 %, indikerer det en massiv økning i avkastningskravet på egenkapital.
- At aktører nå kan forvente over 50 % årlig avkastning på egenkapitalen sin når de gjør en investering i et vektsselskap er ikke uvanlig. Da blir et lån med 15-16 % rente fort ganske billig, sier Strandhagen.
En annen årsak til at flere selskaper nå foretrekker gjeld er at prosessen og vilkårene er mer fleksible.

Andreas Strandhagen, Venture Debt ansvarlig i FundingPartner
Flere selskap har nok merket det siste året at tiden det tar å gjennomføre en emisjon er lenger enn før. Det blir enda lenger forhandlinger om aksjonæravtale, og flere advokater som skal gjøre DD, sier Strandhagen.
Med gjeld er prosessen mye enklere fremholder Strandhagen. Avtalevilkårene for gjeld er langt mer standardiserte, og selv om det er en DD-prosess, så gjøres denne på en enklere måte med færre involverte parter.
Med gjeld er det ingen grunn til å forhandle om preferanseaksjer eller et advokatselskap som undersøker hver eneste arbeidskontrakt i selskapet, sier Strandhagen.
Dette skal til for å få gjeld
Selv om det er flere vekstselskaper enn før som vurderer gjeld, har nåløyet for å få lån blitt trangere.
Det viktigste vi ser etter er at selskapet har et produkt i markedet som genererer inntekter. Det gjør at utfallsrommet for selskapet blir mindre binært, og det er lettere å tillegge produktet man har utviklet en faktisk verdi, sier Strandhagen.
- Om man derimot har en uprøvd teknologi, f.eks. en ny vaksine, er utfallsrommet for binært for oss. Du kan enten lykkes med vaksinen og tjene masse, eller så lykkes du ikke og det meste er tapt.
FundingPartner krever typisk at selskap som skal få lån må ha profesjonelle eiere, og en verdsettelse på minimum 100 millioner kroner.
Kort og godt ser vi etter selskaper som er veldrevne og har kommet langt nok til at de har en track record å vise til. Det gjør at usikkerheten blir mindre, og det blir lettere å låne penger, sier Strandhagen.




