Regjeringen har respondert på Korona-krisen med å pumpe penger inn i økonomien for å holde norske bedrifter flytende. Dette blant annet ved å dekke inn bedrifters faste kostnader og sikre at arbeidstakeres permitteringer får støtte fra staten.
Professor ved Norges Handelshøyskole, Ola Grytten, mener at tiltakene hittil har fungert. Han er derimot mer bekymret over hva disse krisepakkenes konsekvenser blir, etter at de mest inngripende smittevernstiltakene opphører.
– Hvis ikke de får støtte til å opprettholde produksjonen etter at epidemien har stabilisert seg, incentiverer staten egentlig til at bedriftene holder stengt.
Som professor innen økonomisk historie, mener han at dagens situasjon har sammenheng med hvordan spanskesyken påvirket verdensøkonomien i 1918.
– Da ble produksjonen sterkt begrenset av både krig og pandemi. Det bidro til at tilbudet i markedene falt mens etterspørselen økte, med sterk prisstigning og penger som tapte sin verdi som resultat. I 1919 så man seg nødt til å fire på karantenekravene, og næringslivet kom i gang igjen, sier Grytten.
– Smarte løsninger er veien å gå
Tilbudssidetiltak må komme snart: NHH-professor Ola Grytten mener at det ikke holder med kun etterspørselssidetiltak, ettersom disse incentiverer til at bedriftene i realiteten skal holde stengt.
Grytten mener det har begrenset virkning å gi etterspørselsstimulanse på kort sikt, og at resesjon skyldes at produksjonen er stengt ned. Derfor mener han at det viktigste nå er å vurdere fortløpende tilbudssidetiltak.
– Hvis en skal holde produksjonen i gang holder det ikke å bare dekke faste kostnader og gjøre det enklere for permitteringer. I det lengre løpet kan en konsekvens av dette bli at bedriftene heller vil holde stengt, ettersom de variable kostnadene påløper i det de åpner produksjonen igjen, sier Grytten.
Han mener at staten heller bør legge til rette for at bedriftene selv kan finne løsninger som passer bedriftene best for å ivareta smittevern.
– De kan for eksempel gi øremerkede midler til å kjøpe inn munnbind eller innføre andre mer hensiktsmessige tiltak, slik vi har sett dagligvarebransjen gjøre.
– I tillegg bør permisjonsløsningene reduseres på lengre sikt. Andre incentiv som kan bidra på å holde produksjonsmotet oppe kan også være å innføre lavere produksjonsskatter og arbeidsgiveravgift.
Les også: – Nå løper det ut penger fort
– Se etter andre leverandører
En utfordring Grytten tror vil komme er at bedrifter ikke får startet opp igjen produksjonen sin fordi tilgangen på råvarer stopper opp. Da vil ikke tilbudssiden klare å justere seg fort nok for å møte etterspørselen og vi risikerer inflasjon.
– Har du mulighet til å kontakte alternative leverandører, og faktisk få garantier fra dem, så bør du gjøre dette nå, sier Grytten.
I tillegg peker Grytten også på hvordan markedet har respondert hittil.
– Hittil har tankegangen til bedrifter og konsumenter dreid seg om nedstengning. Dermed er det få bedrifter som tør å ta høyde for når de åpner igjen, særlig når økonomien ikke blir stimulert for en eventuell gjenåpning. Det betyr i praksis at når de mest inngripende smittevernstiltakene er over, så vil sjokket føre til inflasjon.
– Hvis tilbudssidetiltakene derimot blir innført gradvis, er det godt mulig at denne tankegangen snus fort, og resesjonen trenger ikke å bli like alvorlig.
Likevel argumenterer Grytten for at det ikke nødvendigvis vil bli så stor inflasjon ettersom enkelte bransjer som dagligvareforsyning, strøm og bygg fremdeles holdes gående.
– Dette er selvfølgelig avhengig av hvor lenge krisen varer, men hittil ser det ut til å stabilisere seg.
– Til slutt er det viktigste å få produksjonen i gang. Slik får vi sett hvordan markedet responderer og kan handle deretter, slik jeg ser at vi bør få tilbudssiden i gang nå, avslutter han.
Les også: Oversikt over vedtatte og foreslåtte tiltak i forbindelse med Covid-19
