Indeksfond er et stadig mer populært investeringsprodukt. Samtidig er det ikke bare å investere i et hvilket som helst indeksfond og regne med god avkastning. I dette innlegget oppsummerer vi det viktigste du bør vite.

Klikk på et av punktene nede for å komme direkte til avsnittet.

1. Hva er indeksfond?
2. Hva er best av aktiv og passiv forvaltning?
3. Hvordan «timer» du aksjemarkedet?
4. Hvilke indekser skal du velge?
5. Prisliste for billigste indeksfond
6. Er det for sent å investere i indeksfond?
7. Faktorfond – en troverdig utfordrer til indeksfond?

1. Hva er indeksfond?

Indeksfond er fond som forsøker å etterligne utviklingen i en bestemt indeks, for eksempel Oslo Børs. Fondet vil kjøpe et gitt utvalg aksjer slik at fondssammensetningen til enhver tid reflekterer sammensetningen i av aksjene som er i indeksen. På denne måten skal avkastningen på fondet bli den samme som gjennomsnittlig avkastning som hele Oslo Børs. I motsetning til de mer kjente aktive fondene, må forvalteren følge indeksen helt blindt. Dette betyr at forvalteren ikke skal bruke tid på å analysere selskaper og forsøke å slå indeksen med bedre avkastning.

Det viktigste å forstå når det kommer til et indeksfond, er hva en indeks er. I aksjeverdenen er en indeks en sammensetning av aksjer som er ment å reflektere en kategori. Det kan for eksempel være en indeks som reflekterer laksenæringen i Norge. En slik indeks vil typisk inneholde alle lakseaksjer det er mulig å kjøpe på Oslo Børs. Det andre momentet som er viktig å huske på med indekser er at det finnes to måter å sette dem sammen på. Det første kalles ”Market capitalization weighted”, altså vektes hver aksje ut ifra selskapenes markedsverdi. Dersom det kun hadde vært to lakseopprettsselskap i Norge, hvor det ene var verdt 10 millioner og det andre var verdt 90 millioner, ville indeksen bestått av 10% aksjer av det ene selskapet og 90% aksjer av det andre. Den andre formen kalles ”equal weighted”. Her vektes hver aksje likt, slik at du i eksempelet før ville hatt 50% i den ene lakseaksjen og 50% i den andre.

Indeksfond har de senere årene blitt langt mer populære, og finner mye støtte i forskningsmiljøer. Det er særlig fordi indeksfond er svært billige, og følger en blind strategi istedenfor å være avhengig av hvor smart en enkeltforvalter er.

I motsetning til vanlige fond hvor en forvalter prøver å plukke vinneraksjer, investerer indeksfond blindt.

2. Hva er best av aktiv og passiv forvaltning?

Et begrep du hører mye om i sammenheng med indeksfond er passiv forvaltning. I debatten om det er best med tradisjonelle fond eller indeksfond, brukes begrepene aktiv og passiv forvaltning. Aktiv forvaltning betegner tradisjonelle aksjefond hvor det sitter en forvalter og plukker ut enkeltaksjer han eller hun har tro på etter grundige analyser. Passiv forvaltning er det motsatte. Her følger forvalteren blindt en gitt indeks eller sammensetning av aksjer. I valget mellom indeksfond eller tradisjonelle aksjefond er det viktig å forstå forskjellen på dem, og hvilke fordeler og ulemper de har.

Debatten om aktiv eller passiv forvaltning preges i stor grad av forvaltere på den ene siden, og akademia på den andre. Akademia og internasjonal forskning har i lang tid favorisert passiv forvaltning. Det er laget flere forskningsrapporter som viser at indeksfond på sikt gjør det like bra eller bedre enn aktivt forvaltede fond (Se blant annet denne studien fra Kenneth French og nobelprisvinner Eugene Fama). Når du trekker inn kostnadene kommer dermed de fleste indeksfond positivt ut sammenlignet med aktive fond, ettersom indeksfond som regel koster en brøkdel av aktive fond. Typisk koster et indeksfond 0,1-0,4%, mens et aktivt forvaltet fond koster ofte opp mot 2%. En annen kjent tilhenger av passive fond er Warren Buffet, verdens kanskje mest kjente investor. Han inngikk i 2007 et veddemål med en kjent forvalter, hvor han selv valgte et fond som fulgte S&P 500 indeksen i USA, mens forvalteren plukket ut sine favoritt-fond. Veddemålet varte til første januar 2018, og Buffet sitt indeksfond knuste de øvrige fondene, med 7,1% årlig mot de øvrige fondene som kun klarte 2,1% årlig.

Warren Buffet er en varm tilhenger av indeksfond. Selv forvalter han porteføljen sin aktivt via investeringsselskapet sitt Berkshire Hathaway. Foto: USA International Trade Administration

På den andre siden hevder forvaltere at aktiv forvaltning er det beste alternativet, fordi du kan få en bedre avkastning enn du ville gjort med indeksfond om du har en dyktig forvalter med en riktig investeringsstrategi. Det er vanskelig å si at en av sidene har rett og den andre har feil. Derimot er det en enkel forklaring som kan bidra til å forklare forskjellen på de to synspunktene. Forklart med et eksempel her:

La oss for enkelthets skyld ta utgangspunkt i Oslo Børs. Et indeksfond som følger hovedindeksen vil inneholde alle aksjene vektet ut ifra selskapenes relative størrelse. Avkastningen til indeksfondet vil således alltid være lik den gjennomsnittlige avkastningen til samtlige investorer på børsen. Det aktive fondet vil derimot plukke enkeltaksjer og sikte på å slå gjennomsnittet. Det er her de aktive fondenes utfordring kommer inn, nemlig at det er ganske vanskelig å slå gjennomsnittet. I de fleste tilfeller vil om lag halvparten av fondene være under snittet og halvparten være over.

Ettersom indeksfond reflekterer gjennomsnittet vil det dermed nesten alltid være grunnlag for å si at de slår aktive fond, ettersom kostnadene til indeksfond er lavere. Unntaket ville selvfølgelig vært om det hadde vært en uforholdsmessig stor andel amatør-investorer på børsen, noe som det ikke er hold i basert på økonomisk forskning. Samtidig vil fremdeles et høyt antall aktivt forvaltede fond prestere bedre enn gjennomsnittet, noe som danner grunnlaget for argumentasjonen til aktive forvaltere om at deres fond er bedre enn indeksfond.

I valget mellom aktive fond eller indeksfond bør du derfor spørre deg selv: Er jeg fornøyd med en gjennomsnittlig avkastning? Hvis du er det, er nok indeksfond riktig strategi for deg. Dersom du heller ønsker et aktivt fond er det viktig å være svært selektiv på hvilke fond du velger, ettersom de må være gode nok til å slå gjennomsnittet. Se nøye på strategien til fondet, kostnadene, historiske prestasjoner og ikke minst hvilke personer det er som står bak fondet.

Lurer du på hva du alternativt bør investere i? Les investeringsguiden vår her.

3. Hvordan «timer» du aksjemarkedet?

Enten du er profesjonell eller amatør: Timing er utrolig vanskelig. I de aller fleste tilfeller vil det lønne seg å la være å forsøke å time markedet. Den tradisjonelle fellen mange går i er at de får panikk og selger seg ut når markedet går dårlig, og kjøper igjen når det går bra. En annen felle er å selge seg ut når en tror toppen er nådd, uten at den faktisk er det. Da kan du gå i flere år og «vente» på krakket og dermed gå glipp av potensiell gevinst. Med slike strategier kan du fort ende opp med å kjøpe dyrt og selge billig. Istedenfor å time markedet bør du heller bare investere når du har penger til overs, og ikke investere mer enn du har råd til å tape. Ideelt sett bør du ikke røre pengene du har investert på minimum 10 år.

Grafen under viser utviklingen på hovedindeksen ved Oslo Børs siden 1997. Selv om det er noen dype bølgedaler, særlig i 2008 under finanskrisen, er trenden stigende. Dette viser at å investere med en lang horisont og ikke tenke så mye på timing ofte er det lureste, og ikke minst det enkleste.

Selv om Oslo Børs kan svinge mye, er utviklingen jevnt stigende.

En strategi du kan vurdere istedenfor å time markedet, er å investere en fast andel av formuen i rentepapirer og en annen andel i aksjemarkedet, f.eks. 40-60 slik som Oljefondet gjør. Ved å holde andelen fast tvinges du til å selge aksjer når aksjemarkedet er på vei opp, og kjøpe aksjer når aksjemarkedet er på vei ned. Denne kontrære tankegangen er langt smartere enn den kan høres ut som, og følges av blant annet av Oljefondet. Under hele finanskrisen kjøpte Oljefondet aksjer jevnt og trutt for å holde 40-60 andelen. Det har ifølge dem selv ført til 2000 milliarder i ekstra avkastning.

En annen strategi for å unngå å treffe et topp-punkt i markedet er å gjøre en gradvis investering. Istedenfor å investere alt du hadde planlagt å investere på en dag, sprer du det heller utover et par måneder og kjøper deg sakte men sikkert opp. Det er alltids en risiko for at du ender opp med å kjøpe i en oppadgående trend og gjør siste kjøp dagen før markedet kollapser, men samtidig er risikoen for å treffe toppen noe mindre da du sprer investeringen utover i tid.

4. Hvilke indekser skal du velge?

12. mars 2017 kunne Bloomberg melde at det nå finnes flere indekser i USA enn amerikanske aksjer. Dette illustrerer hvordan investering i indeksfond har blitt mer komplisert. På Oslo Børs finnes det 43 ulike indekser. Flere av indeksene er veldig spissede, og det å velge riktig indeks er essensielt for å oppnå en god avkastning.

I USA finnes det flere indekser enn aksjer. Foto: Sam Valadi

Når du velger indeks er det viktig at du gjør et par egne undersøkelser før du fatter valget ditt. Særlig bør du se på om indeksen er rettet inn mot en spesifikk sektor, eller om det er få selskaper i indeksen. Det generelle tipset her er å unngå de indeksene som er altfor spisset inn mot en enkeltnæring eller et fåtall aksjer. Dette er indekser som primært egner seg for mer proffe investorer. I Norge er de to mest brukte indeksene OBX, som er de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs, og OSEBX som inneholder et representativt utvalg av alle aksjer på Oslo Børs. Om du investerer i et indeksfond som følger OBX vil du dermed automatisk bli investert i 25 ulike selskap ut ifra deres relative markedsstørrelse. Dette kan høres ut som en god risikospredning, men om du går litt dypere i undersøkelsene dine finner du fort ut at Statoil, Telenor og DNB utgjør om lag halvparten av den totale markedsverdien i en slik indeks. Dermed vil du ved å investere i OBX-indeksen primært være investert i disse tre aksjene. I OSEBX-indeksen vil du derimot være investert i 67 selskaper, som er et langt bredere utvalg.

Når du skal velge indekser bør du også tenke på hvilke land og verdensdeler du skal sikte deg inn på. Ofte er det lurt å investere en del i andre land enn Norge, da Norge er et relativt lite land som opplever store svingninger i tråd med oljeprisen. Med mindre du har spesifikk kjennskap til ulike markeder, er den enkleste løsningen her å velge en bred global indeks som dekker mesteparten av verden, som MSCI World. Et annet alternativ er indeksfonds-pakkene til KLP, som hvor de velger regioner for deg og tilpasser valgene sine til de gjeldende markedstrendene. Om du velger en slik pakke er det viktig å forsikre seg om at forvaltningskostnadene ikke øker nevneverdig.

Et typisk råd som gis fra finansprofessorer er: Finn et så bredt globalt indeksfond som overhodet mulig, og sørg for at kostnadene er lave. Dette er en god pekepinn, istedenfor å gå seg vill i jungelen av ulike indekser.

5. Prisliste for billigste indeksfond

De fleste norske banker tilbyr indeksfond, men prisene kan variere noe. Hvis du finner to identiske indeksfond som følger den samme indeksen, bør du alltid velge det billigste, såfremt tilbyderen av fondet er et seriøst selskap. Å velge dyre indeksfond er som å kaste penger ut av vinduet, da de følger en blind strategi. De billigste indeksfondene i Norge koster ned mot 0,2% årlig, og Nordnets superfond koster ingenting. Internasjonalt koster de rimeligste indeksfondene under 0,1% årlig. Faktisk lanserte Fidelity nylig indeksfond som er helt gratis. Grunnen til at dette kan være lønnsomt er fordi indeksfond sitter med svært langsiktige posisjoner i aksjer. Da kan de «låne» ut aksjene til for eksempel shortselgere, og tjene penger på avgiften de får fra å låne ut aksjene. Dette påvirker selvsagt ikke deg som investor i indeksfondet i det hele tatt. Å velge indeksfond som koster særlig mer enn 0,2% årlig gir derfor lite mening.

Indeksfond kan du enten kjøpe på fondets hjemmeside, i nettbanken din, eller via tjenester som Nordnet.

Tabell over prisintervall for indeksfond fra ulike selskaper.

Det finnes også flere indeksfond som selges som «ETFer». En ETF (Exchange-traded Fund) er et fond som selges på børs som om det skulle vært en aksje. ETF’en følger en forhåndsdefinert strategi, og trenger ikke nødvendigvis følge indeks. For eksempel finnes det ETF’er som er investert i valutaer, spesifikke aksjer, eller råvarer. Samtidig er det mange ETF’er som følger indeks. Les mer på Oslo Børs sine hjemmesider. Når du investerer i en ETF er det derfor viktig at du følger med på hva slags ETF du faktisk kjøper, og forsikrer deg om at den følger indeksen du ønsker, og ikke er høyt belånt. Dette finner du fort ut av ved å gjøre et kjapt google-søk på fondets navn og lese om det på fondets hjemmeside.

6. Er det for sent å investere i indeksfond?

I tråd med at stadig flere investerer i indeksfond, er det mange som spør seg om det fremdeles er en god investering. Indeksfond investerer som sagt blindt i aksjemarkedet, gjør ingen vurdering av om en aksje er over- eller underpriset. Flere hevder at dette har ført til en overprising av enkelte indekser, som f.eks. S&P 500 indeksen i USA. I motsetning til indeksfond, kan aktive forvaltere styre unna de mest overprisede aksjene og dermed gjøre det bedre i en nedgangsperiode. Dette krever dog at du er i stand til å plukke ut de riktige forvalterne som har en riktig strategi. Dersom du ikke tror du er i stand til det, vil nok indeksfond fremdeles være en god strategi.

Et annet argument er at jo færre som investerer aktivt, jo færre blir det til å sikre at aksjer handles til en rettferdig pris. Dermed blir det lettere for dem som investerer aktivt å finne seg frem til gode aksjer. Per nå er andelen investert via indeksfond kun 30% i USA og 15% i Europa, så vi er nok fremdeles et stykke unna tidspunktet når dette argumentet blir gyldig.

7. Faktorfond – en troverdig utfordrer til indeksfond?

En trend som har vokst frem de siste årene er faktorfond. Dette er en slags mellomting mellom indeksfond og aktive fond. Faktorfond styres ut ifra en forhåndsdefinert algoritme som plukker aksjer. Likheten mellom faktorfond og indeksfond dermed at det ikke er en forvalter som sitter og plukker enkeltaksjer han eller hun liker godt. Forskjellen er imidlertid at mens indeksfond kun følger en indeks, kan faktorfond ta hensyn til flere ulike forhold eller faktorer.

Faktorfond er bygget avansert, men tar hensyn til flere faktorer.

De mest kjente faktorene er størrelse, verdi og momentum. Størrelsesfaktoren tilsier at små selskap skal gjøre det bedre enn store, mens verdi indikerer at selskap som er lavt priset i forhold til inntjening eller fundamentale verdier gjør det bedre. Den siste, momentum, tilsier at man skal kjøpe aksjer som er på stigende kurs, mens man skal selge aksjer som er fallende. Vektingen av disse faktorene varierer fra fond til fond, og mange fond har inkludert flere faktorer enn disse tre.

I følge internasjonal forskning har aksjeplukking basert på faktorene størrelse, verdi og momentum gjort det bedre enn rene indeks-strategier. Samtidig er det viktig å huske at disse analysene er gjort i retrospekt. Altså har man identifisert faktorene på historisk data. Selv om momentum kan ha vært en god predikator før, betyr det ikke at den vil fortsette å være det, særlig når alle inkluderer momentum i sine strategier. Dette er utfordringen til faktorfond, og de beste fondene er de som tidligst klarer å oppdage trender og justere vektingen på faktorene sine.

I Norge er faktorfond et relativt nytt konsept, men aktører som Fronteer Solutions har kommet på banen de siste årene og selger sine fond med kostnader rundt 0,6% som er litt dyrere enn indeksfond.

Har du blitt en ekspert på fond og lurer på hvordan du best forvalter formuen din videre? Les formuesguiden vår her.

Kort oppsummert

Dersom Donald Trump hadde satt pengene han arvet i et indeksfond istedenfor å drive med eiendomsinvesteringer, ville han vært ca 3 ganger rikere enn han er nå. Det ville de fleste andre som har valgt aktivt forvaltede fond i samme periode også vært.

Indeksfond har historisk vist seg å være en veldig god strategi som er enkel å følge. På grunn av de lave kostnadene forbundet med indeksfond gjør de det jevnt over bedre enn aktivt forvaltede fond. Det er fordi indeksfond i utgangspunktet reflekterer gjennomsnittet av markedet, og følgelig må noen aktive fond prestere dårligere enn gjennomsnittet.

I valg av indeksfond er det viktig å se på hvilken indeks du vil følge. Her kan det være en idé å velge en bred global indeks. Det andre du bør følge med på er kostnader. Internasjonalt kommer det stadig flere fond som er helt gratis, og det er liten grunn til å velge indeksfond med kostnader høyere enn 0,2%.

Det siste som er viktig å huske på er å ikke få panikk om markedene synker. Ved å ikke investere mer enn du har råd til å tape, og love deg selv å ikke selge før om mange år, kan du sikre at indeksfond blir en svært lønnsom strategi.

Innholdet på bloggen reflekterer synspunktene til enkeltpersoner som har skrevet eller kommentert i blogginnleggene, og ikke FundingPartner som selskap. Innholdet i innleggene skal hverken anses som råd eller offisielle synspunkter fra FundingPartner.

Gratis investeringsbudsjett

Meld deg på nyhetsbrevet vårt, og få gratis investeringsbudsjett.