– Cirka to tredjedeler av midlene forvaltet av verdens 20 største hegdefond benytter kvantitativestrategier, slik som faktorstrategier, sier investeringssjef i Fronteer Solutions. Vi har snakket med ham og en NHH-professor for å forstå bedre hva som kan forklare disse fondenes suksess.

– Faktorfond er et samlebegrep for mange ulike typer fond, men et fellestegn er at fondene benytter såkalte «kvantitative strategier», sier investeringssjef i Harvest-fondet, Bernt Christian Brun.

Han har bakgrunn som porteføljeforvalter i Oljefondet, sjefsstrateg i Danske Bank, og som investeringssjef i Formuesforvaltning. Nå forvalter han faktorfondet Harvest.

– Tidligere har man tenkt at det bare er en risikofaktor som bestemmer en aksjes forventede avkastning over tid, nemlig dens systematiske risiko (ofte kalt aksjemarkedsbeta). De siste 25 års forskning viser imidlertid at det er flere såkalte prisede risikofaktorer som er kilder til økt avkastning.

De seks dominerende faktorene er størrelse, verdi, momentum, volatilitet, likviditet og kvalitet. Disse faktorene er lette å finne ved å analysere nøkkeltall for selskaper. Eksempelvis fremstilles faktoren verdi som nåverdien av selskapet multiplisert med vekstfaktoren for rente opphøyd i antall perioder.

Walter Pohl, som er professor ved NHH og ekspert på finansdigitalisering, deler synspunktet om at faktorfond har vært lønnsomt.

– I utgangspunktet finnes det hundrevis av faktorer, men disse seks har vist seg å levere meravkastning over tid, forklarer Pohl.

Han fremhever særlig faktorene «momentum» og «størrelse» som faktorer som har levert bra.

– Faktoren «størrelse» tilsier at små selskap gjør det bedre enn store selskap historisk sett, mens momentum handler om å kjøpe aksjer som har en stigende trend og selge aksjer som har en fallende trend.

Er du blant de som ønsker å satse mer på investeringene dine? Les vår investorguide her.

– Et av de største bullmarkedene

Brun forteller at faktorfond kan utjevne enkelte bias.

Bilde: Bernt Christian Brun har tro på at faktorfond kan utjevne såkalt “bekreftelsesbias”. Foto: Privat

Bakgrunnen for faktorfond oppsto på 80-tallet, da de første regelbaserte fondene kom. Dette var fond som fulgte et bestemt sett med regler og ikke lot «menneskelige følelser» påvirke beslutningsprosessene.

– Menneskelige prosesser er naturlig «biased», forklarer Brun.

– Et eksempel er «bekreftelsesbias», nemlig at vi ser det vi ønsker å se. Dersom du for eksempel sitter på en aksje som faller vil du kunne overvurdere tegn på at kursutviklingen skal snu, og dermed ende opp med å sitte i aksjen for lenge. Med faktorfond er det derimot dataene som forteller deg hva du skal gjøre.

Pohl er også enig i at faktorfond har hatt en lengre periode med gode resultater.

– Faktorfond har inntil 2010 vært et av de største «bullmarkedene». Dersom du begynte med dette for 20 år siden ville du nok ha tjent mye, sier Pohl.

På utkikk etter alternative investeringsprodukter? Slik investerer du i bedriftslån.

Økende popularitet gir usikre fremtidsutsikter

Inntil 2010-tallet har faktorfond vært et av de største bull-markedene. Faktorfond har imidlertid sett dårligere resultater de siste to årene. Walter Pohl kan enda ikke fastslå en konkret grunn for hvorfor faktorfond har opplevd dårligere resultater, men han har noen teorier.

Pohl nevner to grunner til at faktorfond kan ha levert lavere avkastning den siste tiden.

Bilde: Professor Pohl peker på økt etterspørsel og manglende differensiering kan være grunnene til at faktorfond har levert lavere avkastning den siste tiden. Foto: NHH

– Det er rett og slett for mange investorer som har begynt å investere i faktorfond. Det gjør at faktorene blir overvurdert, fordi det er så mange som investerer på bakgrunn av dem. Når markedet faller, vil de følgelig falle kraftigere fordi de har blitt «kunstig» løftet opp.

Samtidig peker Pohl på at det i dag er så mange fond som driver med faktor-baserte strategier at det er vanskelig å skille seg ut ifra mengden.

Brun peker på at tilgangen på finansiell informasjon blir mer og mer åpen. Til nå har meglerhus solgt inn spesiell tilgang til informasjon og unik analyse som et verdiforslag til kunden. Hvis man har tilgang til slik unik informasjon og analyse kan det være god grunn til å dette fremfor eksempelvis indeksfond. Etter hvert ser man imidlertid at denne informasjonen blir mer «demokratisk» fordelt, og analysen blir også mer allment utbredt. Derfor blir det stadig vanskeligere å leve av et informasjonsfortrinn, fordi alle har den.

– Det har hittil vært helt andre spilleregler for informasjon. Investorer ønsker alltid å ha mer og bedre informasjon. Dette er noe alle fondsforvaltere konkurrerer om, uansett type fond. Etter hvert som denne informasjonen blir stadig mer tilgjengelig, vil konkurransekreftene bli brutale for dem som ikke evner å fornye seg, sier Brun.

Til tross for svake år er Pohl fremdeles positivt innstilt til faktorfond.

– Faktorfond er grundig basert på faglitteratur. Mye av meravkastningen du får ved å investere i faktorfond forsvinner i høye forvaltningshonorarer. Men disse vil bare bli lavere med tiden. Det vil dermed ikke ha så særlig mye å si på lang sikt, sier NHH-professoren.

Interessert i å investere i indeksfond? Vi har listet opp syv ting du bør vite før du investerer i indeksfond.

Innholdet på bloggen reflekterer synspunktene til enkeltpersoner som har skrevet eller kommentert i blogginnleggene, og ikke FundingPartner som selskap. Innholdet i innleggene skal hverken anses som råd eller offisielle synspunkter fra FundingPartner.

Gratis investeringsbudsjett

Meld deg på nyhetsbrevet vårt, og få gratis investeringsbudsjett.