Riktig finansiering er nødvendig for å gjennomføre prosjekter, samtidig som det kan være vanskelig å skaffe. I denne guiden får du se hvilke finansieringsmuligheter som finnes, samt tips om hvordan du skaffer riktig finansiering til din bedrift.

Klikk på et av temaene for å hoppe direkte til det relevante temaet.

1. Hva er typiske formål bedriften min kan få finansiering til?
2. Hvordan velge mellom sikret bedriftslån, usikret bedriftslån og egenkapital?
3. Hvem kan bedriften min få finansiering av?
4. Hvordan øke sannsynligheten for å få bedriftslån?
5. Hvor mye lån tåler bedriften min?

1. Hva er typiske formål bedriften min kan få finansiering til?

 

Ulike bedrifter kan ha ulike behov. Det gjelder også for hvilke formål bedriften din ønsker å skaffe finansiering til. Fellesnevneren er som regel at finansiering gis til spesifikke formål som har med bedriftens drift, eller videre vekst å gjøre. Her er et par eksempler:

• Investeringer i nye maskiner og utstyr
• Oppkjøp av andre bedrifter
• Eiendom
• Likviditet til daglig drift

Hva vilkårene er for de ulike finansieringsformålene er, og hvem som kan tilby dem, ser vi nærmere på senere. Det viktigste å ha i baktanke er at det er utelukkende bedriftsrelaterte formål du kan få finansiering til. Kreditorer vil dermed gjerne vite hva du spesifikt ønsker finansiering til.

2. Hvordan velge mellom sikret bedriftslån, usikret bedriftslån og egenkapital?

Sikret bedriftslån

Et sikret bedriftslån krever at bedriften din eller du kan stille med sikkerhet. Denne sikkerheten kan eksempelvis være pant i driftstilbehør, kundefordringer, varelager eller fast eiendom. Til gjengjeld får du vanligvis lavere rente i et sikret bedriftslån. En tommelfingerregel er at jo mer sikkerhet du kan stille, jo lavere blir renten. Det er fordi långiver lettere kan få tilbake pengene sine om selskapet ditt misligholder gjelden sin.

Usikret bedriftslån

Et usikret bedriftslån på sin side, krever ingen pant eller sikkerhet. Usikrede bedriftslån er vanskeligere å få innvilget, da det stiller mer krav til at virksomheten din er lønnsom og at du har en god driftshistorikk. De færreste banker tilbyr usikrede bedriftslån, men de siste årene har det kommet aktører som FundingPartner som gjør det.

Illustrasjonsbilde som viser et utviklingsselskap

Bilde: Typisk driftssikre selskaper kan få innvilget usikret bedriftslån.

Usikrede bedriftslån er aktuelle for mange bedrifter som ikke har tilstrekkelig sikkerhet for banken. En IT-bedrift har for eksempel få eiendeler banken kan ta sikkerhet i. Samtidig kan bedriften være lønnsom og ha en god betjeningsevne på lånet. Dette er en perfekt kandidat for å få et usikret bedriftslån. Siden usikrede bedriftslån innebærer langt mer usikkerhet for långiver vil renten som regel være noe høyere enn ved sikrede bedriftslån.

Egenkapital

Ved finansiering via egenkapital, menes det tilførsel av ny egenkapital. Det innebærer at du lar nye aksjonærer komme inn på eiersiden av bedriften din. Aksjonærer krever gjerne et høyere avkastningskrav på egenkapitalen enn renten bedriften betaler på lån. Derfor er denne finansieringsformen ofte frarådet hvis du har muligheten for å heller ta opp lån.

Selv om egenkapital er den minst gunstige finansieringsformen er den ofte nødvendig. Dersom du har en nystartet bedrift er det lite trolig at noen vil være villig til å gi deg lån. I slike tilfeller er egenkapital det eneste gode alternativet. Egenkapitalfinansiering reduserer også konkursrisikoen i selskapet ditt. Det er fordi du slipper å betale renter og avdrag til dine aksjonærer. De krever bare en andel av utbyttet/overskuddet bedriften din genererer. Om den ikke genererer noe overskudd vil de heller ikke kreve noen ting.

Er du selv en investor som bruker Morningstar? Finn ut hva styrkene og svakhetene ved Morningstar er her.

Konklusjon

Formålet med finansieringen du ønsker har mye å si for hvilken finansieringstype du kan få. En generell tommelfingerregel er at gjeld nesten alltid er å foretrekke fremfor egenkapital. Dette forutsetter muligheten for bedriften å oppnå lånet og at bedriften har evne til å betjene gjelden. Her slipper du å måtte få inn nye aksjonærer som både krever beslutningsmyndighet i bedriften og skal ha sin del av avkastningen.

Økonomisk teori sier også at kostnaden med gjeld nesten alltid er lavere enn kostnaden for egenkapital. Dersom renten du blir tilbudt er lavere enn avkastningen på egenkapitalen i bedriften lønner det seg derfor med lån. Samtidig er det viktig å huske at med et lån må du betale renter og avdrag. Om du ikke klarer dette vil bedriften din bli slått konkurs.

3. Hvem kan bedriften min få finansiering av?

 

Det er grovt sett fire typer kilder bedrifter kan få finansiering fra:

• Banker og finansinstitusjoner
• Private investorer
• Crowdfunding
• Offentlige støtteordninger

 

Banker og finansinstitusjoner

Bankene er dem som klart tilbyr flest forskjellige produkter. De mest fremtredende er nedbetalingslån (serielån og annuitetslån), kassakreditt, leasing og factoring. Nedbetalingslån er som nevnt over «det vanlige lånet» som ligner boliglån, og dermed også sikret bedriftslån.

Kassakreditt er hendig om du har problemer med likviditeten i bedriften i enkelte perioder. Kassakreditt gis som et rammelån, og knyttes opp mot bedriftskontoen med en fast sum. Denne summen kan eksempelvis brukes hvis du ikke har fått inn penger for utestående fordringer. Det betales heller ikke rente for hele summen som rammelån, men kun etter forbruk. Som regel tar bankene sikkerhet for kassakreditten, og rentene kan være høye.

Leasing er i praksis en leieavtale. Som bedrift kan du eksempelvis lease anleggsmidler som bil og maskiner. Avtalen tar gjerne utgangspunktet i at gjenstanden du leier er ny, og at du må avtale med leasingselskapet hvor lenge avtalen skal vare for en månedlig avgift. I tillegg får du ofte muligheten til å kjøpe gjenstanden etter endt avtale. Leasing er særlig gunstig for selskaper som er avhengig av det nyeste innenfor teknologi. Leasing passer også godt for bedrifter som befinner seg i et konkurranseutsatt marked for produktene sine, hvor leasinggebyrene for utstyret de benytter er lave.

Factoring er lån som tar sikkerhet i kundefordringer. Blant annet Sparebanken Vest tilbyr factoring som en del av Buffer. Det går ut på at banken står som garantist for innkreving av utestående faktura. Dette er en populær form for finansiering blant mange bedrifter, da den er fleksibel og gir penger på konto kjapt. Samtidig er det et av de mest lønnsomme produktene bankene tilbyr. Det er fordi de som regel har en svært høy rente, særlig med tanke på sikkerheten som stilles for lånet. Med litt bedre planlegging kan du skaffe deg lån med bedre betingelser enn hva du får gjennom factoring.

Pukka Travels lånte i september 1,3 millioner kroner via FundingPartner, les om dem her.

Private investorer

Private investorer kan bidra med både gjeld og egenkapital, men som regel vil de være mest interessert i å kjøpe aksjer i selskapet og dermed bidra med egenkapital. Hvilken type privat investor du skal velge avhenger av hva slags type selskap du har. Dersom du er en oppstartsbedrift kan det være lurt å finne seg en engleinvestor, som er en velstående person (gjerne en tidligere gründer) som liker å investere i tidligfase-selskaper. Dersom du driver en butikk eller produksjonsbedrift bør du heller se etter lokale investorer som er kjent for å investere i nærmiljøet.

Enkelte eiendomsentreprenører jobber også tett med velstående privatinvestorer som investerer i målrettede prosjekter. Disse privatinvestorene går gjerne inn med minimumsbeløp på over 200 000 kroner per prosjekt med standard renter på 14-16 % gjennom en advokat som håndterer de juridiske aspektene. Til gjengjeld, krever ofte disse investorene at det skal være samme eiendomsentreprenør fordi de stoler på dem direkte.

Å få investeringer fra private investorer kan ta tid og er vanskelig om en ikke har riktig nettverk og kontakter. Ofte kan de trenge flere måneder på å bli kjent med deg og få nok tillit til at de ønsker å investere i deg. Derfor er det viktig å begynne å pleie kontakt med dem tidlig, og gjøre det kontinuerlig.

Illustrasjonsbilde som viser en kvinne som pitcher en bedriftsidé.

Bilde: Å skaffe finansiering via private investorer kan ta tid, og kan kreve at du prøver å selge ideen din til flere enn én.

Crowdfunding / Crowdlending

Finansiering via crowdfunding er i fremvekst. I crowdfunding får selskap tilgang på finansiering fra mange privatpersoner samtidig. Dette gjør at du kan skaffe finansiering uten å måtte pleie kontakt med den lokale investoren flere måneder i forveien. Innen crowdfunding kan du både skaffe egenkapital og bedriftslån(crowdlending) til bedriften din. Crowdlending-aktører som FundingPartner er ofte langt mer fleksible enn banken, og kan tilby både sikrede og usikrede lån.

Les mer om crowdfunding her.

Offentlige støtteordninger

I Norge finnes det mange offentlige støtteordninger for bedrifter. Blant annet har Innovasjon Norge flere ulike støtteordninger for bedrifter i startfasen og tidlig vekstfase.

SkatteFUNN er en annen ordning mange bedrifter søker på. Har du et utviklingsprosjekt i din bedrift er det svært sannsynlig at du kan få støtte fra SkatteFUNN til dette prosjektet. For å få støtte er det krav om at bedriften din enten lanserer et helt nytt produkt, eller utvikler ny teknologi. Med oppfylt krav, kan du få dekket opp mot 23 % av kostnadene ved prosjektet. Det finnes mange bedrifter som tilbyr støtte i å skrive søknad til SkatteFUNN, i bytte mot 10-20 % av støtten du får.

Dette er i de fleste tilfeller helt unødvendig, og disse bedriftene stiller deg stort sett de samme spørsmålene som SkatteFUNN gjør i sine skjemaer. Da er det bedre å forsøke selv først, og heller spørre ansatte i SkatteFUNN om hjelp når du står fast. Dersom søknaden din mot formodning skulle ha mangler, vil de som regel også påpeke dette og be deg om å sende inn en ny og korrigert søknad.

4. Hvordan øke sannsynligheten for å få bedriftslån?

 

For å kunne få bedriftslån er det viktig å ha oversikt over bedriftens økonomi. Långivere er først og fremst opptatt av at bedriften din kan betjene lånet. Det er spesielt tre hjelpemidler du bør fokusere på for å levere inn en god søknad:

• Resultatregnskap og balanse oppdatert for nåværende år
• Likviditetsbudsjett
• Budsjett

Resultatregnskapet gir både deg og långiver oversikt over hvordan driften har gått. Er det noen tall som ikke ser så bra ut? Gi en forklaring på det. Hovedpoenget er å argumentere og vise at du har forståelse for din egen drift.

Med oppdatert balanse får du også vist hvor mye du har på konto. Långiver vil da spesielt fokusere på gjeldsgraden din, og hvorvidt bedriften din har klart å betjene lånene. I oppdatert balanse vises også verdien av maskiner og utstyr, som långiver potensielt kan ta sikkerhet i. En av metodene for å oppdatere balansen, er eksempelvis å få en verdivurdering av bedriftens eiendom.

Likviditetsbudsjettet viser planlagte inn- og utbetalinger, eller fremtidig pengestrøm. Særlig likviditetsbudsjettet gir oversikt på om bedriften din har midler til å betjene lån i fremtiden. Å ha denne i orden allerede før du søker om bedriftslån er en stor fordel.

Dersom du ønsker å få en mal på et likviditetsbudsjett kan du klikke her.

Budsjett er også greit å inkludere i lånesøknaden. Budsjettet viser et overordnet bilde på planlagt drift. Det gir også långiver en oversikt over hva pengene går til. Ved å legge frem budsjettet gir du også et godt inntrykk ovenfor långiver, ved å vise at bedriften din har styringsverktøy.

Kontroll er nøkkelordet for å kunne levere inn en god lånesøknad. Det hjelper også på ovenfor långiver om du ikke har tidligere betalingsanmerkninger. En kjapp huskeliste som er god å ha når du skriver lånesøknaden er denne:

1. Er lånet du trenger relatert til drift eller nysatsning?
2. Er resultatregnskapet og balansen i orden og oppdatert?
3. Er likviditetsbudsjettet troverdig, og stemmer overens med tidligere resultater? Kommenter i så fall avvik.
4. Selg inn bedriftens betjeningsevne. Har du sikre inntekter i fremtiden er det verdt å nevne disse.
5. Kan långiver ta sikkerhet i noe fra bedriften?

Til slutt er det viktig å skaffe långiver all manglende informasjon om de skulle kreve mer. Det gjør behandlingstid betraktelig kortere, og øker sannsynligheten for å få lån.

5. Hvor mye lån tåler bedriften min?

 

Selv om gjeldsfinansiering kan virke attraktiv grunnet høyere avkastning på investering, er det ikke alltid hensiktsmessig. Derfor er det lurt å regne på hvor mye lån bedriften din kan tåle før du sender en søknad.

Tabell som viser et eksempel-lån for bedriftslån.

Tabell: Eksempel-lån som viser hvor mye penger bedriften din står igjen med etter å ha betalt ned på gjeld.

 

Løsningen ligger i å ha god kontroll på likviditeten i bedriften. Tabellen over viser et eksempel-lån på 350 000 kroner, med 6 måneders tilbakebetalingstid og 10 % årlig rente. Som du ser fra tabellen har bedriften nok penger til å betjene lånet. Dersom bedriften ikke hadde hatt nok penger til å betjene lånet, kunne det i verste fall gått konkurs. I realiteten, ville det heller vært slik at bedriften først hadde fått betalingsanmerkninger, for at långiver så begynner å kreve fra eiendeler.

Det viktigste å lære seg fra tabellen er hvordan du skal tenke rundt tilbakebetaling av lån. Det må alltid være nok penger på konto, eller på vei inn på konto, til å kunne betjene de rentene og avdragene du har forpliktet deg til. Dette bør du ha god kontroll på før du låner penger. Hvis ikke risikerer selskapet ditt å gå konkurs. Å sette opp en slik oversikt gir deg også god forståelse av hvor mye du kan låne.

Illustrasjonsbilde som viser kontraktsinngåelse av bedriftslån.

Bilde: Har du forberedt lånesøknaden godt nok, kan det gå kort tid for å få søknaden godkjent.

Oppsummering

Å søke om finansiering til bedrift krever forberedelse. Formålet for finansieringen er gjerne det første bedrifter tenker at investorer ønsker å vite, men slik er det nødvendigvis ikke. De vil se på betalingsevne, samt hvor mye avkastning de kan få. Derfor lønner det seg å ha god oversikt over din egen drift.
Utarbeid et godt likviditetsbudsjett og oppdater kontantstrømregnskapet ditt jevnlig. Slik kan du argumentere for hvorfor akkurat din bedrift skal få finansiering. I tillegg får du en anelse over hvem du kan henvende deg til for å skaffe finansiering, for minst mulige kostnader.

Innholdet på bloggen reflekterer synspunktene til enkeltpersoner som har skrevet eller kommentert i blogginnleggene, og ikke FundingPartner som selskap. Innholdet i innleggene skal hverken anses som råd eller offisielle synspunkter fra FundingPartner.

Gratis investeringsbudsjett

Meld deg på nyhetsbrevet vårt, og få gratis investeringsbudsjett.