Mange bedrifter sliter med å finne støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter. Heldigvis finnes det en statlig støtteordning som kan hjelpe til. Vi har snakket med Forskningsrådets Espen Melleby om hvordan SkatteFUNN fungerer, samt hvordan du mest sannsynlig får støtte.

Klikk på et av temaene for å hoppe direkte til det relevante temaet.

1. Hvordan fungerer SkatteFUNN?
2. Hvordan skriver du søknaden?
3. Bør jeg få konsulenter til å skrive søknaden?
4. Hvordan er oppfølgingen fra SkatteFUNN?
5. Hva er de største fellene bedrifter som søker om støtte fra SkatteFUNN begår?

1. Hvordan fungerer SkatteFUNN?

Forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU) som bedrifter gjennomfører kan få støtte gjennom SkatteFUNN-ordningen. Denne støtten innebærer at staten går inn og avlaster prosjektets risiko via et skattefradrag på 20 % for små og mellomstore bedrifter, og 18 % for store bedrifter. Dette skattefradraget gjelder for kostnader til egenutført FoU på inntil 25 millioner kroner per inntektsår.

For å forklare hva støtten kan gå til, sier Melleby at prosjektet må dreie seg om utvikling av nye eller forbedrede varer, tjenester eller produksjonsprosesser.

– Det er viktig å kunne skille FoU-prosjektet fra bedriftens ordinære drift. Fellesnevneren er at prosjektene må være målrettede og avgrensede, ha som mål å få frem ny kunnskap eller nye ferdigheter i bransjen, og det må også være til nytte for bedriften som gjennomfører prosjektet, sier Melleby.

Første steg for å få støtte er dermed å sende inn søknad via https://www.forskningsradet.no/utlysninger/2019/skattefunn/.

I tillegg til disse kravene må søkerbedriften være registrert i Brønnøysundregistrene med eget organisasjonsnummer, og være skattepliktig til Norge. Støtten gis til maksimalt fire år, og normalt inntil tre år av gangen.

2. Hvordan skriver du søknaden?

Bilde av Espen Melleby, som er ansvarlig for SkatteFUNN.

Bilde: Espen Melleby forteller at det er viktig å ha presist og konkret språk når du skriver søker om støtte fra SkatteFUNN. Foto: Privat

– Søknadsskjemaet er lagt opp slik at det følger ganske normal prosjektplanlegging. Essensen er dermed å formidle hele veien fra start til slutt. Det er viktig for Forskningsrådet å vite hva resultatet skal bli, hva innovasjonsgraden er og hvilket kommersielt potensial det har, men det er også viktig for oss er å se konkret hvordan bedriften som søker jobber med prosjektet, forteller Espen Melleby.

Det betyr at Forskningsrådet også må ha en detaljert beskrivelse av hva som er FoU-utfordringer i prosjektet, og hvilke aktiviteter som skal gjennomføres for å nå delmålene.

Han oppsummerer søknadsskjemaet i følgende punkter:

Les også: Slik skriver du en god lånesøknad

Roller i prosjektet

Når du skal skrive om rollene i prosjektet er det viktig å definere hvem som er prosjekt- og administrativt ansvarlig, prosjektleder, samarbeidspartnere og prosjektdeltagere.

Administrativt ansvarlig (søker) er den som oppretter en brukerkonto hos Forskningsrådet (gå til www.skattefunn.no og klikk Logg inn – opprett bruker). Denne brukerkontoen skal benyttes til søknader og rapporter, og dokumentasjon som godkjenningsbrev/avslagsbrev og søknad. Også rapporter er tilgjengelig fra denne innloggingen.

Den administrativt ansvarlige skal følge opp prosjektet mot Forskningsrådet gjennom søknader og rapporter. Det kan være daglig leder i bedrift X, hvor bedrift X er søkerbedriften, eller en annen person som er aktiv i prosjektplanlegging og -gjennomføring. Prosjektansvarlig er på sin side personen som på vegne av bedrift X har ansvar for den faglige fremdriften i prosjektet. Det kan for eksempel være produktutvikler i bedrift X. I mange tilfeller er det prosjektansvarlig som også er oppført som administrativt ansvarlig, og som står for søknadsinnsending og oppfølging til Forskningsrådet gjennom rapporteringen.

Når du skriver om samarbeidspartnere, så skal du presisere om det er andre virksomheter som deltar i prosjektet. Videre må du også presisere om denne samarbeidspartneren enten finansierer, deltar i utførelsen av prosjektet, eller begge deler. Denne kan for eksempel være Investering AS som finansierer FoU-prosjektet til bedrift X.

Prosjektdeltagere er avslutningsvis alle personer som jobber med prosjektet. Dette inkluderer alle som på én eller annen måte skal utføre en aktivitet eller administrere prosjektet. Disse skal ikke listes opp i søknaden, men det er interessant å vite kompetansenivået. Mens i timelistene skal det føres opp antall timer den enkelte ansatte jobber på prosjektet, spesifisert med dato og delmål. Det er viktig å få gode rutiner på prosjektregnskapet og timeføring allerede fra prosjektstart. Dersom bedriften ikke har timeregistreringssystemer som oppfyller kravene, finnes det et excel-skjema på nettsidene for SkatteFUNN som kan benyttes.

Avgrensing av prosjektet og prosjektets del- og hovedmål

Selve avgrensingen av prosjektet henger tett sammen med del- og hovedmålet. Når du skriver søknaden, er det derfor lurt at du på forhånd har gjort deg opp noen tanker om hva prosjektet skal resultere i. Hovedmålet må beskrive hva som skal komme ut av prosjektet, der den salgbare varen eller tjenesten beskrives.

Målet skal også være evaluerbart – ved prosjektslutt må det være mulig å avgjøre om målet faktisk er nådd. Delmålene skal deretter beskrive milepæler i prosjektet. Få også frem hva som er vanskelig (FoU-utfordringer) for å nå disse delmålene, og konkret hvilke aktiviteter som skal gjennomføres på veien mot delmålene. Sørg for at det er sammenheng mellom aktiviteter og delmål, og at det ikke er tatt inn aktiviteter som ligger utenfor prosjektet.

Illustrasjonsbilde av hvordan du bør planlegge prosjektet du har fått støtte fra SkatteFUNN til.

Bilde: For å kunne definere hovedmålet med prosjektet gjelder det å ha oversikt over aktivitetene.

Ny kunnskap, nyhetsgrad og nytte for bedriften

Videre er det viktigste å svare på kriteriene på en presis måte. Til dette har Espen Melleby noen konkrete råd om hva Forskningsrådet ser etter.

– Det er viktig å presisere hva som konkret skal gjøres i prosjektet. Hvilke kunnskapsmessige usikkerheter eksisterer det i prosjektet? Det vi er ute etter er å se hvilken nytte FoU-prosjektet skal tilføre bedriften.

– I tillegg må prosjektet generere kunnskap som ikke er til stede i bransjen. Hvis du søker om godkjenning for et prosjekt som kun innebærer kunnskap som er kjent i bransjen, så får du ikke støtte. Forklar hva det er ingen i bransjen eller på fagfeltet har løst tidligere, og som er avgjørende for at dere skal lykkes med å realisere målet for prosjektet.

Melleby forteller videre at det er ved hjelp av å presisere nyhetsgraden i prosjektet at du får en enklere jobb med å sette opp del- og hovedmål. Dermed får du også lettere satt opp en prosjektplan.

– Selve produktet må ikke være splitter nytt derimot. Elementer ved et allerede eksisterende produkt kan være nytt, som for eksempel en motorsag med komponenter og funksjonalitet som skiller den fra alle andre motorsager, sier Melleby. Forklar hvordan denne løsningen skiller seg fra andre som finnes på markedet, og hvordan dette vil dekke et behov hos brukerne.

– Prosjektet skal være til nytte for bedriften, og vi må vite hvor eierskapet til resultatene ligger. Om bedriften selv sitter med rettighetene (IPR) og har en kommersiell nytte av resultatene er dette kriteriet normalt oppfylt.

Forskningsrådet har også et verktøy (Prosjektkanvas) som hjelper deg å sette opp fremdrifts- og prosjektplan. Det finner du til høyre på denne siden.

Budsjett

Budsjettene som legges inn i søknaden skal gi et bilde av forventede kostnader på søknadstidspunktet, og det er viktig å være realistisk her. Det som legges inn i budsjettet legger ikke føringer på hvor mye bedriften får i SkatteFUNN-støtte – det er de faktiske kostnadene som legges til grunn for støtten. For å få utbetalt støtten må prosjektregnskapet legges frem for revisor som skal attestere på et skjema i forbindelse med skattemeldingen. Utbetalingen skjer gjennom skatteoppgjøret.

På budsjettpunktet, forteller Melleby at det finnes en mal for prosjektregnskap på nettsiden. Det finner du her. Ellers oppmuntrer Melleby til å føre det løpende så ofte som mulig (minst ukentlig), da det gjør oppfølgingen fra SkatteFUNN mer lettvint. Ta gjerne også kontakt med revisor med en gang prosjektet er godkjent, så dere kan bli enige om hvordan kostnadene skal dokumenteres og prosjektregnskapet føres.

3. Bør jeg få eksterne aktører til å skrive søknaden?

Noen selskaper har spesialisert seg i å skrive SkatteFUNN-søknader for andre bedrifter. Dette mener Melleby ikke har hatt noe særlig utslag på godkjenningsprosenten.

– Jeg tenker at før en bedrift får en ekstern aktør til å skrive søknaden sin, så bør den sette seg grundig inn i betingelsene. Med det så vet jeg at noen eksterne aktører binder søkerbedriftene over en viss periode. Det kan være uheldig om denne bindingen involverer at all kontakt med SkatteFUNN-ordningen går via den eksterne aktøren, og at bedriften vil kunne få et krav mot seg dersom de velger å sende inn en søknad selv i bindingsperioden. Det er også viktig å sette seg godt inn i prismodellen de benytter, og enkelte tar en svært stor andel av støtten i honorar. Om poenget er å spare tid, kan også bruk av konsulenter kreve mye tid i form av møtetid og all oppfølging av konsulenten.

– De som er selv involvert i prosjektet har nok best peiling på innholdet i prosjektet. Men vi straffer selvfølgelig ikke de søker-bedriftene som benytter seg av konsulenter, sier Melleby.

Les også: Finansieringsguiden

Illustrasjonsbilde av konsulenter som strengt tatt ikke er nødvendige for å skrive søknad til SkatteFUNN

Bilde: Melleby sier at hvis du velger å benytte eksterne aktører for å skrive SkatteFUNN-søknaden, så er det viktig å sette seg grundig inn i betingelsene.

4. Hvordan er oppfølgingen fra SkatteFUNN?

Det SkatteFUNN krever at du som prosjektansvarlig til oppfølgingen har klart er følgende:

  • Løpende ført prosjektregnskap og timelister
  • Sende inn års-/sluttrapport til Forskningsrådet senest 1. mars hvert år
  • Melder inn relevante endringer i bedriften snarest til Forskningsrådet
  • Sørger for at revisorattestert skjema legges ved skattemeldingen til Skatteetaten

Ved oppfølging fra SkatteFUNN sier Melleby at det er viktig å være konsekvent på å føre prosjektets regnskap løpende. Da blir rapporteringen enklere for både SkatteFUNN og søkerbedriftens revisor når han skal attestere til Skatteetaten i forbindelse med skattemeldingen.

– Det er litt av formålet med å ha delmål. Ved å bryte prosjektet opp i flere delmål er det mer oversiktlig for alle parter å følge med på timer per involverte person og selve prosjektregnskapet.

Når det gjelder årsrapportene, kan de sees på som avviksrapporter. For en som er aktiv part i prosjektet tar denne rapporteringen maksimalt en halvtime ifølge Melleby.

– Alt dette peker egentlig litt tilbake på selve søknaden. Ha presise formuleringer – særlig på delmål og aktiviteter, sier Melleby.
Når det gjelder sluttrapporten som skal leveres innen 1. mars etter godkjenningsperioden skal Forskningsrådet ha informasjon om hvordan prosjektet er gjennomført, hvilke resultater som er oppnådd og hvordan måloppnåelsen har vært på hovedmål og delmålene.

5. Hva er de største fellene bedrifter som søker om støtte fra SkatteFUNN begår?

Med det nokså intuitive søknadsskjemaet til SkatteFUNN er det egentlig ganske enkelt å søke. Det finnes likevel et par fallgruver søkerbedrifter begår når de skal søke om støtte.

– Som oftest involverer dette investeringer som ikke kan støttes i prosjektet. Mer eksakt kan det gjelde eksempelvis investeringer knyttet til produksjonslinjer, hvor det kun er søkt om støtte til ett av produktene.

– En annen feil noen bedrifter begår er å ikke skille tydelig nok drift og FoU-prosjektet. I tillegg er det noen som sliter med å skille mellom delmål og aktivitet i søknaden. Under aktiviteter skal du beskrive handlingene som må til for å nå delmålene, mens delmålene skal beskrive milepæler som må være oppnådd for å til slutt nå hovedmålet. Vi ser av og til at folk legger inn den samme teksten i tre spørsmål i søknadsskjemaet, men det er altså forskjellig informasjon som skal inn i de forskjellige feltene i skjemaet, forteller Melleby.

Løsningen for disse feilene er som oftest å se nøye på hjelpeteksten. Hvis du som søker fremdeles sitter igjen med spørsmål, så er det også bare å kontakte Forskningsrådet sier Melleby.

Til slutt har han også et siste tips på lager:

– Husk å søke før 1. september. Vi godkjenner søknader på årsbasis og ikke fra dato søknaden ble godkjent. Ved å sende inn før 1. september garanteres det behandling innen årsslutt. I tillegg får ikke søknadene som kommer inn senere enn 1. september fradragsmuligheten for det inneværende året dersom de ikke blir ferdigbehandlet innen nyttårsaften.

Oppsummering

SkatteFUNN-ordningen er svært beleilig for deg som ønsker å utvikle et nytt eller forbedret produkt eller tjeneste, ved at det kan gi opptil 20 % skattefradrag på kostnader knyttet til prosjektet. Å skrive søknaden trenger heller ikke å være så vanskelig, så lenge du er presis i formuleringene dine.

Som oftest er det også du som har best oversikt over prosjektet. Dermed er bruken av eksterne konsulenter ikke strengt tatt nødvendig. Dersom du likevel velger å ta i bruk en ekstern aktør for å skrive søknaden, så er det viktig å sette seg inn i vilkårene til konsulenten. Til slutt er det aller viktigste å skille og beskrive tydelig de ulike stegene i prosjektet. Da øker sannsynligheten for godkjenning betraktelig.

 

Illustrasjonsbilde av oppfølgingen fra SkatteFUNN.

Bilde: For at oppfølgingen fra Forskningrådet skal gå knirkefritt, er det viktig å ha regnskapet i orden.

Innholdet på bloggen reflekterer synspunktene til enkeltpersoner som har skrevet eller kommentert i blogginnleggene, og ikke FundingPartner som selskap. Innholdet i innleggene skal hverken anses som råd eller offisielle synspunkter fra FundingPartner.

Gratis investeringsbudsjett

Meld deg på nyhetsbrevet vårt, og få gratis investeringsbudsjett.